23. oktober 2024 hadde Porsgrunn bibliotek igjen besøk av en stor forfatterstemme. Denne gangen Brynjulf Jung Tjønn, invitert av Kvindernes Læseforening, som helt siden 1898 har skapt litterære møteplasser i byen. Bokbader var Karen Dalevold, og det var på ingen måte tilfeldig at nettopp hun fikk oppgaven. Samtalen mellom de to var varm, nær og svært givende.
Tjønn fortalte om sin bakgrunn. Han ble adoptert fra Sør-Korea da han var to år gammel. Adoptivforeldrene ønsket seg en odelsgutt, men det viste seg raskt at han var alt annet enn egnet til gårdsdrift. Han var allergisk mot både gress og dyr, melkeintolerant og lite praktisk anlagt. «Slåmaskinen måtte byttes mot en skrivemaskin,» sa han med et smil. For skrive – det kunne han.
Likevel tok det nesten tjue år før han fikk det store gjennombruddet som forfatter. Først med diktsamlingen «Kvit, norsk mann» (2022) kom oppmerksomheten og prisene: Brageprisen, P2-lytternes romanpris, Kritikerprisen, Nynorsk litteraturpris og Samlagsprisen. Tjønn selv mener at boka traff en tidsånd, fordi det da knapt fantes litteratur om å være adoptert. I ettertid har mange forfattere skrevet om rasisme og utenforskap, men den gangen stod han alene.
Karen Dalevold trakk linjer til Ruth Lillegraven og hvordan diktene til Tjønn nærmest leses som romaner. Tjønn lo, men var enig: diktene hans skal være tilgjengelige. For 15–20 år siden var det nærmest en forventning at dikt måtte være vanskelige og utilgjengelige, men heldigvis har dette endret seg. «Det er ikke en feil ved et dikt at man faktisk forstår hva som står der,» sa han.
Han fortalte at han flere ganger har forsøkt å skrive sin historie i romanform, men aldri fått det til. I stedet har diktene båret historien frem – både i «Kvit, norsk mann» og i «Norsk kjærleik» (2024). Førstnevnte er nå ute i hele åtte opplag, og også den siste forsvant raskt ut av butikkene, til tross for at forlaget trykket den i stort opplag.
Tjønn snakket også om erfaringene sine med rasisme. Hver enkelt hendelse kan virke liten, men summen blir massiv. Først da han nærmet seg 40, forsto han at mye av det han hadde opplevd faktisk var rasisme. Han beskrev hvordan det å ikke få anerkjennelse – når venner i beste mening avfeide det han tok opp – kunne føles like tungt.
Sterkt ble det også da han delte minner fra drapene på Benjamin Hermansen og Arve Beheim Karlsen. Han var 18 år da sistnevnte ble drept i Sogndal – et sted han selv hadde oppfattet som trygt. Nå skriver han bok om Arve.
Kvelden ble avsluttet med høytlesning fra «Norsk kjærleik«. Stemningen i salen var til å ta og føle på. Jeg tror ikke et øye var tørt da han lukket boka.
Porsgrunn bibliotek, med Karen Dalevold i spissen, har virkelig evnen til å skape uforglemmelige forfatterkvelder. Og Kvindernes Læseforening fortsetter å berike kulturlivet i byen ved å invitere forfattere som setter spor.
Forfatterens dedikasjon i min utgave av «Norsk kjærleik«. Foto: Rose-Marie Christiansen
