Et dikt om vennskap
Et vennskap er å kjenne veien
inn til et annet menneske,
og vite når man skal banke på,
og når døren allerede står åpen.
Det er å kjenne historiene
bak ordene som blir sagt,
og dem som aldri blir fortalt.
Å forstå en taushet
uten å måtte fylle den.
Det er å kunne si
at nå tror jeg du tar feil,
uten at noe forskyver seg mellom oss.
Å tåle å bli sett
også fra en vinkel
vi helst ville ha unngått.
Det er å huske for hverandre,
når minnene begynner å falme.
Å kjenne igjen et gammelt sår
uten å måtte spørre
hvordan det oppsto.
Det er å kunne være uenig
uten å bli fremmed.
Å gi hverandre rom
til å forandre mening,
til å vokse,
til å være den samme
og likevel en annen.
Og kanskje er det nettopp dette:
Å ha et menneske i livet
som kjenner så mye av det
som har formet deg,
at du slipper å begynne
med begynnelsen
hver gang dere møtes.
Rose-Marie Christiansen
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
