Anmeldelse av «Valmont» regissert av Milos Forman (1989)

Et farlig spill uten vinnere

Milos Forman er en regissør med en egen evne til å skildre mennesker i maktposisjoner og hva som skjer når de mister kontrollen. I «Valmont» tar han oss med til den franske overklassen rett før revolusjonen, og inn i et univers der moral er til for å brytes.

Filmen er basert på Jean-Claude Carriéres roman «Les liaisons dangereuses» (1782), en bok som i sin tid ble ansett som skandaløs fordi den tegnet et lite flatterende bilde av aristokratiet. Og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Kvinnebedåreren Valmont og den vakre Marquise de Merteuil inngår et kynisk og i realiteten ondskapsfullt veddemål. Valmont skal forføre en 15 år gammel, troskyldig jente, samtidig som han skal vinne en gift kvinne. Marquisens mål er ikke kjærlighet, men hevn. Hun ønsker å ødelegge og bruker Valmont som sitt redskap.

Som belønning lover hun seg selv.

Det hele utvikler seg til et spill der grensene gradvis viskes ut. Det som i utgangspunktet fremstår som en lek med følelser, får etter hvert alvorlige konsekvenser. For bak manipulasjonen og beregningen finnes det også ekte følelser – og når disse først slippes løs, er det ikke lenger mulig å kontrollere utfallet.

Det ligger an til et oppgjør. Og prisen blir høy.

Dette er en storslått film, både visuelt og tematisk. Kostymer, omgivelser og tidskoloritt er gjennomført ned til minste detalj, men det er først og fremst spillet mellom menneskene som gjør inntrykk.

Colin Firth gjør en svært god Valmont – forførende, men også mer sammensatt enn man kanskje først skulle tro. Annette Bening er like overbevisende som Marquise de Merteuil; kjølig, beregnende og med et skarpt blikk for makt og svakhet.

Filmen viser et samfunn der alt er tillatt, helt til det ikke er det lenger. Og da er det for sent.

«Valmont» er i bunn og grunn en film om makt. Om hvem som har den og hvordan den brukes.

Men det er også en film om hva som skjer når mennesker gjør hverandre til midler. Når følelser reduseres til spill, og mennesker til brikker.

Det interessante er at filmen ikke lar karakterene forbli entydige. Valmont er ikke bare en kynisk forfører, og Merteuil er ikke bare kald og beregnende. De er begge fanget i et system der deres verdi knyttes til kontroll, status og evnen til å manipulere.

Når kontrollen glipper, faller også alt annet sammen.

  • Produksjonsår: 1989
  • Nasjonalitet: USA / Frankrike
  • Sjanger: Drama / historisk
  • Spilletid: ca. 137 minutter
  • Skuespillere: Colin Firth, Annette Bening

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese