Neppe Jane Austen på sitt beste
Regissør Ian B. MacDonald står bak denne TV-filmatiseringen av «Mansfield Park«, en av Jane Austens mer alvorlige og moralsk ladede romaner. Handlingen er lagt til det engelske landskapet, der sosiale hierarkier og forventninger setter stramme rammer for både livsvalg og kjærlighet.
Som liten pike ankommer Fanny Price Mansfield Park, hvor hun tas imot av sin rike slektning Sir Thomas Bertram og hans familie. Hun er fattig, uten rettigheter og uten noen egentlig plass i husholdningen. Onkelen og tanten er i og for seg vennlige, men Fanny blir aldri latt i tvil om at hun skylder dem alt. De øvrige familiemedlemmene sørger jevnlig for å minne henne på hennes lave status.
Fanny vokser opp til å bli både vakker og godhjertet, men også unnselig og selvutslettende. Av Sir Bertrams barn er det bare Edmund som behandler henne med respekt. De andre overser henne, og hun havner i et slags ingenmannsland mellom familien og tjenerskapet. Hun lærer tidlig at hun ikke kan be om noe, bare ta imot det som blir gitt.
Fanny har i årevis elsket Edmund i stillhet, men han er betatt av den livsglade og selskapsglade miss Crawford. Edmund planlegger å bli prest og må klare seg uten arv og store inntekter, mens miss Crawford er langt mer opptatt av status, komfort og fornøyelser. Spørsmålet er når Edmund vil innse at hun kanskje ikke er den kvinnen som vil gjøre ham lykkelig. Samtidig mottar Fanny et frieri fra miss Crawfords bror, et frieri alle rundt henne mener hun bør takke ja til, uansett hva hun selv måtte føle.
Jeg må nok erkjenne – og det er ingen hemmelighet – at jeg ikke er noen utpreget Jane Austen-fan. Historiene blir ofte for sukkersøte etter min smak. Samtidig har jeg tenkt at det hører med til en viss allmenn dannelse å kjenne til hennes univers, og i den sammenheng er det greit å ta for seg noen av filmatiseringene som er gjort de senere årene. Når hver film kan gjennomføres på halvannen time, er terskelen overkommelig.
Når det gjelder denne filmen, er inntrykket blandet. Enkelte skuespillerprestasjoner holder absolutt mål, men dessverre gjelder ikke dette Billie Piper i hovedrollen som Fanny. Hun klarer ikke å gi figuren den dybden som trengs for å bære filmen. Det er påfallende at de mer kyniske og «slemme» karakterene ofte fungerer bedre, kanskje fordi de i det minste får et snev av karakter og indre konflikt å spille på.
Det er selvsagt mulig at Fanny som litterær figur i utgangspunktet er vanskelig å gjøre interessant på film. Hun er god, pliktoppfyllende og moralsk uangripelig, og dermed også temmelig endimensjonal. Men jeg tror ikke det er hele forklaringen. Helheten blir rett og slett for flat.
Alt i alt har jeg sett bedre Jane Austen-filmer enn denne. Ut fra en totalvurdering lander jeg på terningkast fire.
Innspilt: 2007
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama, romantikk
Skuespillere: Dexter Fletcher, James D’Arcy, Billie Piper, Blake Ritson, Catherine Steadman, Joseph Morgan
Spilletid: 92 min.
