Ungdom, begjær og identitet i 1980-tallets Stavanger
Denne filmen er basert på Tore Renbergs gjennombruddsroman «Mannen som elsket Yngve«, og handlingen er lagt til Stavanger på begynnelsen av 1980-tallet. Vi møter Jarle Klepp, en tenåringsgutt fra et borgerlig hjem, som lever et tilsynelatende ganske vanlig ungdomsliv med skole, venner, bandøvinger og forelskelse. Men under overflaten ulmer det: et anstrengt forhold til faren, uro i familien og en gryende følelse av å ikke passe helt inn.
Jarle trekkes mot outsideren Helge Ombo, og sammen spiller de i Mathias Rust Band. Midt i denne tilværelsen skjer det som snur alt på hodet: Jarle forelsker seg i Yngve. Ikke som et opprør, ikke som et prosjekt, men plutselig, uunngåelig og fullstendig forvirrende. Filmen skildrer denne forelskelsen med stor ømhet og uten behov for store forklaringer eller etiketter.
Regissør Stian Kristiansen har gjort et svært klokt valg i å holde uttrykket lavmælt og nært. Han lar situasjonene og blikkene bære mye av dramatikken, fremfor å presse frem store emosjonelle utbrudd. Resultatet er en film som føles ekte, gjenkjennelig og troverdig, enten man selv har stått i lignende erfaringer eller ikke.
Rolf Kristian Larsen er rett og slett fremragende som Jarle. Han gir karakteren en sårbarhet og famling som gjør det lett å forstå hvor overveldende denne forelskelsen er. Ole Christoffer Ertvaag som Helge er også svært god; desillusjonert, morsom og samtidig dypt ensom. Ida Elise Broch tilfører historien et nødvendig motstykke, og hele rollebesetningen fungerer overbevisende i samspill.
Et stort pluss er musikken. 1980-tallets soundtrack er ikke bare tidskoloritt, men en integrert del av fortellingen. Musikken blir et fristed, et språk og en identitetsmarkør – akkurat slik den ofte er i ungdomstiden.
Det som gjør «Mannen som elsket Yngve» til en så vellykket filmatisering, er at den ikke forsøker å forklare eller forsvare Jarles forelskelse. Den bare lar den være. Filmen handler dermed ikke primært om seksualitet, men om identitet, tilhørighet og det å oppdage sider ved seg selv man ikke var forberedt på. Den rommer både humor og alvor, uten å tippe over i sentimentalitet.
Samtidig er dette også en fortelling om utenforskap og maskulinitet, og om hvor trang rammen for «det normale» kan være, særlig i små miljøer. Jarles indre konflikt speiles fint i det sosiale landskapet rundt ham.
Alt i alt er dette en sjarmerende, rørende og svært vellykket film, som står støtt både som selvstendig verk og som tolkning av Renbergs roman.
Terningkast fem.
Innspilt: 2008
Nasjonalitet: Norge
Sjanger: Drama
Manus: Tore Renberg, basert på hans roman med samme navn (2003)
Skuespillere: Rolf Kristian Larsen, Ida Elise Broch, Arthur Berning, Ole Christoffer Ertvaag
Spilletid: 99 min.
