Hevnens mørke rom
«Oldboy» fra 2003 er en film mange omtaler med nærmest andektig respekt. Den har vunnet priser, blitt stående som en milepæl i sørkoreansk filmhistorie og regissøren Park Chan-wook sammenlignes ofte med Quentin Tarantino i sin kombinasjon av stilisert vold og kompromissløst uttrykk.
I åpningsscenen blir Oh Dae-su brutalt kidnappet. Uten forklaring holdes han innesperret i et rom i femten år. Han får mat gjennom en luke, ser verden gjennom en TV-skjerm og mister gradvis grepet om både tid og identitet. Han aner ikke hvem som står bak eller hvorfor.
Så, like plutselig som han ble tatt, blir han sluppet fri. Uten forvarsel. Han får vite at han er mistenkt for drapet på sin kone. Samtidig forstår han at noen fremdeles følger med på ham. Uten å vite hvem hans fiende er, sverger han hevn og begynner å nøste i sin egen fortid.
Historien som sådan er i utgangspunktet både enkel og virkningsfull: en mann søker svar og rettferdighet. Underveis avdekkes lag på lag av manipulering, maktspill og psykologisk tortur. Filmen er visuelt slående, mørk og estetisk gjennomført. Enkelte scener – særlig den berømte korridorsekvensen – har fått ikonisk status.
Det er ingen tvil om at «Oldboy» er en film med et sterkt uttrykk. Den er stilisert, voldsom og kompromissløs. Park Chan-wook arbeider med kontraster mellom det brutale og det vakre, mellom det groteske og det elegante. Kameraarbeidet og scenografien er presise og gjennomtenkte.
Likevel ble dette en nedtur for meg. Midtveis kjente jeg at filmen ikke grep meg. Det var noe ved uttrykket – den insisterende brutaliteten og den nesten demonstrative estetikken – som skapte avstand snarere enn engasjement. Jeg brydde meg rett og slett ikke om hvordan det skulle gå.
Hevnmotivet, som ofte kan romme sterke etiske dilemmaer, opplevdes her mer som et stilgrep enn som en reell menneskelig konflikt. Når volden blir så dominerende, risikerer den å overskygge det psykologiske dramaet. For meg ble det for mye form og for lite følelsesmessig forankring.
Jeg ser at filmen har kvaliteter og forstår hvorfor den har fått så stor anerkjennelse. Mange vil oppleve den som intens, sjokkerende og nyskapende. For meg ga den imidlertid lite. Den traff ikke og jeg orket nesten ikke å se den ferdig.
Innspilt: 2003
Originaltittel: Oldeuboi
Nasjonalitet: Sør-Korea
Medvirkende: Choi Min-sik, Yoo Ji-tae, Kang Hye-jung
Spilletid: ca. 120 minutter
