Når kjærligheten blir farlig
Den spanske regissøren Icíar Bollaín har gjennom store deler av karrieren vært opptatt av sosiale og menneskelige temaer. Med «Take My Eyes» («Te doy mis ojos«) skapte hun en av de sterkeste og mest nyanserte filmene som er laget om vold i nære relasjoner.
Filmen handler om det unge ekteparet Pilar og Antonio. En natt flykter Pilar fra hjemmet sammen med sønnen deres. Hun har fått nok av mannens vold, frykt og uforutsigbarhet.
Antonio elsker kona si. Det er i alle fall det han selv tror. Problemet er at kjærligheten hans er gjennomsyret av kontrollbehov, sjalusi og en dyp usikkerhet som han ikke klarer å håndtere. Når han føler seg truet eller avvist, reagerer han med sinne og vold. Etterpå kommer angeren.
Han er dypt fortvilet når han ser redselen han fremkaller hos kvinnen han elsker, samtidig som han ikke er i stand til å bryte ut av den onde sirkelen. Han lover bot og bedring, søker hjelp og forsøker å forandre seg. Men er det nok?
Filmens store styrke er at den ikke gjør historien enkel. Antonio fremstilles ikke som et endimensjonalt monster, og Pilar fremstilles heller ikke som et passivt offer. Begge er komplekse mennesker fanget i et forhold som gradvis bryter dem ned. Nettopp derfor blir filmen så ubehagelig å se. Den viser hvordan vold ofte vokser frem i det skjulte, midt i det som utenfra kan se ut som et helt vanlig forhold.
Samtidig følger vi Pilar på hennes vei mot større selvstendighet. Hun begynner å arbeide, får nye impulser og forsøker å bygge opp igjen troen på seg selv. Etter hvert innser hun at kjærlighet alene ikke nødvendigvis er nok til å redde et forhold.
Filmen er utrolig sterk. Det som gjorde størst inntrykk på meg, var hvor troverdig alt føltes. Her finnes ingen enkle løsninger og ingen raske svar. I stedet får vi et nært innblikk i mekanismene som holder mennesker fanget i destruktive relasjoner, selv når begge parter ønsker at ting skal være annerledes.
Skuespillerprestasjonene er dessuten fremragende. Særlig Pilar og Antonio fremstår som mennesker av kjøtt og blod, ikke som figurer i en moralsk fortelling. Det er ikke ofte det kommer spanske filmer av dette kaliberet. Dette er en film som både berører og gjør vondt å se, men som samtidig er viktig nettopp fordi den tar et så vanskelig tema på alvor.
- Originaltittel: Te doy mis ojos
- Produksjonsår: 2003
- Nasjonalitet: Spania
- Sjanger: Drama
- Spilletid: 109 minutter
- Skuespillere: Laia Marull (Pilar), Luis Tosar (Antonio), Candela Peña, Rosa María Sardà m.fl.
- Utmerkelser: Filmen vant en rekke spanske Goya-priser, blant annet for beste film, beste regi, beste kvinnelige hovedrolle og beste mannlige hovedrolle.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
