Varsleren som ble sin egen verste fiende
Regissør Steven Soderbergh har gjennom karrieren vist en bemerkelsesverdig evne til å bevege seg mellom ulike sjangre. I «The Informant!» tar han utgangspunkt i en sann historie som i andre hender kunne blitt en tradisjonell thriller om økonomisk kriminalitet og korrupsjon. I stedet har han laget en underfundig og tidvis absurd film om en mann som gradvis vikler seg inn i sine egne løgner.
Bioingeniøren Mark Whitacre var på begynnelsen av 1990-tallet en lysende stjerne i landbrukskonsernet ADM (Archer Daniels Midland). Da han ved en tilfeldighet ble FBIs viktigste informant i arbeidet med å avsløre ulovlig prissamarbeid, så det ut til at han skulle bli mannen som felte noen av næringslivets mektigste aktører.
Gjennom flere år forsynte Whitacre FBI med informasjon. Han gjorde hemmelige opptak av møter, samlet dokumentasjon og samarbeidet tett med etterforskerne. Samtidig opptrådte han som om han var den eneste virkelig hederlige personen i selskapet. Faktisk så han for seg at innsatsen ville bli belønnet, og at han nærmest ville bli hyllet som en helt når sannheten kom for en dag.
Da FBI gjennomførte razzia mot ADM og sikret store mengder bevismateriale, trodde agentene at saken var så godt som vunnet. Slik gikk det ikke.
Til tross for at Whitacre hadde fått klar beskjed om å holde munn, fortsatte han å snakke med folk. Etter hvert begynte det å dukke opp opplysninger om at han selv hadde mottatt bestikkelser og vært involvert i økonomiske misligheter mens etterforskningen pågikk. Forklaringene hans endret seg stadig, og til slutt var det nærmest umulig å vite hva som var sant og hva som ikke var det. FBIs kronvitne, mannen som skulle sikre domfellelsene, utviklet seg til å bli deres største problem.
Da det i tillegg kom frem at Whitacre led av bipolar lidelse, ble saken enda mer komplisert. Plutselig handlet det mindre om selskapet som hadde brutt loven, og mer om mannen som hadde varslet om det.
Filmen er basert på en sann historie, og det mest tankevekkende er kanskje at varsleren til slutt fikk en strengere straff enn mange av dem han hadde bidratt til å avsløre. Whitacre var på mange måter bare småfisk sammenlignet med dem som satt på toppen. Likevel ble det han som havnet i sentrum.
En klassisk varslerhistorie? Kanskje. Men først og fremst en historie om et menneske som er langt mer komplisert enn både FBI og omgivelsene rundt ham forstod.
Matt Damon er en flott skuespiller, og jeg hadde tidligere først og fremst sett ham i ulike actionfilmer. Derfor var det litt uvant å møte ham som den lett unnselige Mark Whitacre, komplett med bart og et nokså tafatt kroppsspråk. Han spiller godt, så det er ikke det. Jeg synes bare ikke han helt passet til rollen.
Musikken bidrar til å gi filmen et nesten komisk preg, noe som utvilsomt er tilsiktet. Særlig morsomt blir det når FBI-agentene kommer marsjerende målbevisst av gårde mens lydsporet nærmest signaliserer farse. Helteglorien uteblir for å si det sånn.
Dette er en helt grei film, men ingen høydare. Og det var virkelig ikke Matt Damons skyld.
Terningkast fire.
Fakta om filmen
Tittel: The Informant!
Regissør: Steven Soderbergh
Innspilt: 2009
Nasjonalitet: USA
Genre: Komedie / drama / krim
Spilletid: 103 minutter
Skuespillere: Matt Damon (Mark Whitacre), Scott Bakula, Joel McHale, Melanie Lynskey, Tom Papa
Filmen er basert på den virkelige historien om Mark Whitacre og den omfattende etterforskningen av ADMs ulovlige prissamarbeid på 1990-tallet.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
