Når krigen følger fotografen hjem
Den bosniske regissøren Danis Tanović har selv opplevd krig på nært hold, noe som preger mange av filmene hans. I «Triage – lev eller dø» retter han oppmerksomheten mot en gruppe mennesker vi sjelden tenker over: krigsfotografene som risikerer livet for å dokumentere det som skjer.
Mark og David er begge erfarne krigsfotografer. Ikke bare er de kolleger, de er også bestevenner. Det samme gjelder konene deres. David og kona venter barn, og han begynner å tvile på om han lenger er villig til å risikere livet for det optimale scoopet.
Sammen reiser de til Kurdistan mot slutten av 1980-årene. Basen deres er et feltsykehus mens kampene raser rundt dem. Her møter de blant annet legen som må avgjøre hvem som skal få leve og hvem som skal dø, det som kalles triage. De pasientene som uansett ikke kan reddes, får en kule i hodet for å slippe unødige lidelser.
Mens David gradvis preges av det han opplever, er Mark fullstendig oppslukt av jakten på de beste bildene. Det er nesten som om kameraet beskytter ham mot virkeligheten rundt ham. Da David ønsker å reise hjem fordi kampene kommer stadig nærmere, nekter Mark å bli med.
Så skjer det noe dramatisk. Plutselig befinner Mark seg selv på feltsykehuset. Etter noen dager vender han hjem med en skade i foten, men uten David. Hva skjedde egentlig i Kurdistan?
Tilbake hos kona Elena virker Mark til å begynne med bemerkelsesverdig uberørt. Men fasaden slår sprekker. Han bryter fullstendig sammen, og alle tegn peker mot alvorlige krigstraumer. Samtidig blir spørsmålet om hva som egentlig hendte med David stadig mer påtrengende.
Dette er en film som virkelig gjør inntrykk. Hvor mange ganger sitter vi ikke trygt hjemme i sofaen og ser nyhetsinnslag fra krigsherjede områder uten å tenke over hva reporterne og fotografene faktisk utsetter seg for for at resten av verden skal få vite hva som skjer?
Selvsagt er det menneskene som lever midt i krigen som bærer den største byrden. De har ikke noe valg. Krigsfotografene velger derimot å reise inn i konfliktområdene, ofte med livet som innsats. Mange av dem arbeider dessuten som frilansere og står temmelig alene dersom noe går galt. Filmen illustrerer nettopp dette på en sterk måte.
Jeg setter også pris på at dette er en europeisk film. Historiefortellingen oppleves mer lavmælt og nyansert enn i mange amerikanske krigsfilmer, som etter min smak ofte blir både mer melodramatiske og mer svart-hvite.
En tankevekkende film som fortjener terningkast fem.
Innspilt: 2009
Nasjonalitet: Belgia, Irland, Spania og Frankrike
Genre: Drama / krigsfilm
Spilletid: 99 minutter
Skuespillere: Colin Farrell (Mark), Christopher Lee, Paz Vega (Elena), Kelly Reilly, Branko Đurić m.fl.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
