Kampen om kongemakten i et splittet Frankrike på slutten av 1500-tallet
Den tyske regissøren Jo Baier har tatt utgangspunkt i en av de mest dramatiske periodene i fransk historie. «Henry of Navarre» skildrer religionskrigene på slutten av 1500-tallet og den blodige veien til makten for mannen som senere skulle bli kong Henrik IV av Frankrike.
Henrik av Navarra er konge over en liten del av Frankrike hvor hugenottene, de franske protestantene, holder til. Resten av landet domineres av katolikkene, og religionsfrihet er et ukjent begrep. Alle som avviker fra den katolske tro, blir betraktet som kjettere.
I et forsøk på å skape fred mellom de to leirene tilbyr Catherine de’ Medici datteren sin, prinsesse Margot, som ektefelle for Henrik av Navarra. Som den fornuftige mannen Henrik er, går han med på ekteskapet, og bryllupet finner sted i 1572.
Men allerede bryllupsnatten blir titusenvis av hugenotter massakrert i Paris under den beryktede Bartolomeusnatten. Litt for sent går det opp for Henrik at hele ekteskapet har vært en felle. Filmen følger deretter hans lange og blodige vei mot den franske tronen.
For historiens skyld kan det nevnes at Henrik av Navarra faktisk ble konge av Frankrike i 1589, som kong Henrik IV, og regjerte frem til sin død i 1610. Han er særlig kjent for Ediktet i Nantes, som ga hugenottene en betydelig grad av religionsfrihet. Han arbeidet også for å bedre levekårene til de fattigste i landet.
Denne filminnspillingen opplevde jeg som svært spesiell, og ikke rent lite bisarr. Det tok derfor litt tid før jeg kom inn i filmen, rett og slett fordi jeg hadde problemer med å forstå om jeg satt og så en komedie eller et alvorlig historisk drama. Enkelte scener er dratt helt ut i det outrerte, mens andre er akkurat så alvorlige og brutale som jeg hadde forventet.
Da jeg først vendte meg til denne blandingen av stilarter, syntes jeg imidlertid filmen ble både interessant og til tider svært festlig. Folk av kongelig byrd blir latterliggjort og levnes liten ære, kanskje med unntak av Henrik av Navarra selv. Jeg tenkte at dette muligens henger sammen med at Frankrike ikke lenger har et kongehus, og at man derfor kan tillate seg et langt mer respektløst blikk på de kongelige enn det vi for eksempel ser i britiske historiske filmer.
Noe som for øvrig forundret meg da jeg lette etter informasjon om filmen, var hvor vanskelig den var å oppdrive. Den så ikke ut til å ha fått særlig oppmerksomhet i Norge, og jeg ble sittende og lure på om den i det hele tatt hadde gått på norske kinoer.
Jeg ender på en svak femmer. Kanskje er jeg litt urettferdig, for filmen er både storslagen, tidvis svært morsom og byr på gode skuespillerprestasjoner. Det som trekker ned, er først og fremst de bisarre innslagene, som aldri helt traff meg.
Tittel: Henry of Navarre (Henri 4)
Innspilt: 2010
Nasjonalitet: Tyskland, Frankrike, Østerrike, Spania
Genre: Historisk drama / krigsfilm
Spilletid: 148 minutter
Skuespillere: Julien Boisselier, Hannelore Hoger, Armelle Deutsch, Chloe Stefani, Ulrich Noethen, Roger Casamajor, Gabriela Maria Schmeide, Wotan Wilke Mohring, Frank Kessler, Devid Striesow, Kristo Ferkic, Fritz Marquardt
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
