En sann historie om en heroisk polsk kvinne
Regissør John Kent Harrison er kanskje ikke blant de mest kjente navnene i filmverdenen, men han har gjennom flere tiår laget en rekke TV-filmer og historiske dramaer basert på virkelige hendelser. I «The Courageous Heart of Irena Sendler» har han tatt for seg historien om den polske sosialarbeideren Irena Sendler, en kvinne som gjorde en helt uvurderlig innsats under andre verdenskrig.
Da tyskerne opprettet Warszawa-ghettoen og etter hvert begynte deportasjonene av jøder, arbeidet Irena Sendler i sosialtjenesten. Dette ga henne adgang til ghettoen under dekke av å kontrollere sanitære forhold. Det hun møtte der inne gjorde et voldsomt inntrykk på henne. Barn sultet, familier levde under umenneskelige forhold, og stadig flere forsto at deportasjonene betydde noe langt verre enn bare tvangsarbeid.
Sammen med en liten gruppe hjelpere begynte Irena å smugle barn ut av ghettoen. Noen ble gjemt i ambulanser, andre i kasser, sekker eller gjennom kloakksystemet. Hver gang måtte foreldrene ta den hjerteskjærende beslutningen om de skulle sende barna fra seg, vel vitende om at de kanskje aldri ville se dem igjen.
For Irena var det avgjørende at barna en dag skulle kunne finne tilbake til sine egentlige familier dersom de overlevde krigen. Derfor førte hun hemmelige lister over barnas virkelige navn og nye identiteter, lister hun gjemte i glasskrukker som ble gravd ned i jorden.
Etter hvert kommer Gestapo på sporet av motstandsarbeidet. Irena blir arrestert, torturert og dømt til døden. Likevel nekter hun å avsløre navnene på barna eller menneskene som hjalp henne. Men før henrettelsen kunne gjennomføres, klarte den polske motstandsbevegelsen, gjennom organisasjonen Żegota, å bestikke en tysk vakt. Vakten lot henne slippe unna, og tyskerne registrerte henne som henrettet. Dermed måtte hun leve videre under falskt navn resten av krigen. Irena Sendler døde i 2008, 98 år gammel.
Denne filmen ble aldri satt opp på norske kinoer, og man kan saktens spørre seg hvorfor. Antakelig er svaret at det er laget svært mange filmer om jødenes skjebne under andre verdenskrig, og at denne derfor forsvant litt i mengden. Jeg har etter hvert sett mengder av filmer om denne problematikken, og jeg blir aldri lei av slike filmer. Særlig ikke når de bygger på virkelige personer og hendelser.
Med tanke på Irena Sendlers heroiske innsats under andre verdenskrig, fortjener hun også at historien om henne blir kjent.
Jeg synes skuespillerprestasjonene, dramaturgien, kulissene, historien og det rent filmtekniske gjør at filmen fortjener terningkast fem. Det som særlig gjør inntrykk, er hvordan filmen skildrer foreldrenes fortvilelse når de må overlate barna sine til fremmede mennesker for å gi dem en sjanse til å overleve. Historien blir aldri sentimental. Nettopp derfor treffer den så sterkt.
For øvrig er det verdt å merke seg at Irena Sendler ble nominert til Nobels fredspris i 2007. At hun aldri mottok prisen, rokker ikke ved betydningen av det hun faktisk gjorde.
Innspilt: 2009
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Spilletid: 92 minutter
Skuespillere: Goran Višnjić (Stefan), Anna Paquin (Irena Sendler), Marcia Gay Harden (Janina Krzyżanowska) m.fl.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
