Mollstemt tenåringsdrama
Den britiske regissøren Richard Ayoade spillefilmdebuterte med «Submarine«, en filmatisering av romanen med samme navn av Joe Dunthorne. Resultatet er en underfundig oppvekstskildring som balanserer fint mellom humor og alvor.
Oliver Tate er 15 år og har to store mål i livet: Han vil redde foreldrenes ekteskap, og han vil ikke fylle seksten år som jomfru. Ingen av oppgavene viser seg å være enkle.
Foreldrenes ekteskap har for lengst mistet all glød, og Oliver mistenker dessuten at moren har innledet et forhold til en karismatisk New Age-entusiast. I et desperat forsøk på å vekke følelsene mellom foreldrene skriver han anonyme kjærlighetsbrev som han håper skal bringe dem nærmere hverandre igjen. Mye tyder imidlertid på at løpet allerede er kjørt.
Samtidig forsøker han å komme inn på Jordana, en jevnaldrende jente han har forelsket seg i. Kanskje er det nettopp det jordnære og usminkede ved henne som tiltrekker ham. Da han oppdager at også hun bærer på en tung livssituasjon, blir han usikker. Har han egentlig krefter til å være den kjæresten hun trenger? Og hva skjer da med den nokså ambisiøse planen om å miste uskylden før sekstenårsdagen?
«Submarine» er en stillferdig og underfundig film som krever litt av seeren.
Jeg lo ikke spesielt mye underveis, men det gjorde egentlig ingenting. Det er noe ved Oliver og måten han betrakter verden på som gjør inntrykk. Filmen er mer mollstemt enn morsom.
De fleste menneskene vi møter, strever med sitt. Foreldrene fungerer dårlig sammen, de voksne har mer enn nok med sine egne problemer, og Oliver forsøker etter beste evne å skape orden i et liv som egentlig er altfor komplisert for en femtenåring.
Likevel handler filmen om noe langt mer allment. Den handler om ønsket om å høre til, om å bli oppfattet som normal, om den første usikre forelskelsen og om hvor sårbar man er når identiteten ennå ikke er ferdig formet. Har man i tillegg foreldre som ikke mestrer sine egne liv, blir det desto vanskeligere å finne fotfestet.
Mens Oliver kjemper for å redde foreldrenes ekteskap og samtidig planlegger sitt første samleie før sekstenårsdagen, er resten av skolen overbevist om at han egentlig er homofil. Det sier sitt om hvor lite kontroll han faktisk har over hvordan andre oppfatter ham.
Jeg synes dette er en helstøpt film om et alvorlig tema.
Den fortjener en sterk femmer på terningen.
Jeg vil særlig fremheve Craig Roberts i rollen som Oliver Tate. Han spiller den alvorlige, litt nerdete tenåringen med en troverdighet som gjør at man hele tiden håper det skal gå ham godt.
På omslaget beskrives filmen som «a comedy that doesn’t let principles stand in the way of progress.» Det er egentlig en ganske presis karakteristikk.
Originaltittel: Submarine
Basert på: Romanen Submarine av Joe Dunthorne
Innspilt: 2010
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama / komedie / svart komedie
Spilletid: 97 minutter
Skuespillere: Craig Roberts (Oliver Tate), Yasmin Paige (Jordana Bevan), Noah Taylor (Lloyd Tate), Sally Hawkins (Jill Tate), Paddy Considine (Graham Purvis), Steffan Rhodri (Mr. Davey), Ben Stiller (cameo) m.fl.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
