Når alt som var sikkert, rakner
Harald Rosenløw Eeg (1970) er en sentral skikkelse i norsk ungdomslitteratur, kjent for romaner som tar unge lesere på alvor. Han skriver ofte om identitet, tap og overgangene mellom barndom og voksenliv, gjerne med handling lagt til konkrete tidsperioder som gir fortellingene en tydelig kulturell ramme. «Løp hare løp» er lagt til 1980-tallet og speiler både tidsånd og ungdommelig sårbarhet.
Bror lever på solsiden av tilværelsen på åttitallet. Foreldrene hans er vellykkede på alle områder – sosialt, økonomisk og utseendemessig – og Bror mangler tilsynelatende ingenting. Han har alt.
Så begynner sprekkene å vise seg. Den vakre moren får kreft. Den forretningsmessig suksessrike faren havner i en alvorlig gjeldskrise. Jenta Bror er forelsket i, forsvinner, og han lykkes ikke lenger like godt på idrettsbanen. Det som var trygt og selvsagt, glipper ett for ett.
Romanen begynner svært godt. Skildringen av Brors privilegerte utgangspunkt og det gradvise tapet av kontroll er engasjerende, og Eeg er god på å vise hvordan ungdommelig identitet er tett knyttet til ytre rammer som plutselig kan forsvinne.
Etter hvert opplevde jeg imidlertid at boka mistet kraft. Mot slutten daler både spenning og originalitet, og følelsen av déjà vu melder seg. Den siste tredjedelen kjedet meg, og engasjementet jeg kjente i starten, forsvant gradvis. Det som begynte som en sterk fortelling om tap og desillusjon, endte for meg som mer forutsigbart enn nødvendig.
«Løp hare løp» har en lovende åpning og et tydelig tematisk prosjekt, men klarer etter min opplevelse ikke å holde trykket helt ut. Det er en bok med fine observasjoner og et godt utgangspunkt, men som taper noe av sin kraft mot slutten.
Utgitt: 2008
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 10 t 10 min.
