En liten perle
Arto Paasilinna er en forfatter jeg kom til å lese meg nærmest gjennom i ett strekk – og det var nettopp «Harens år» som satte det hele i gang.
Romanen følger journalisten Vatanen som, etter å ha kjørt på en hare, bryter ut av sitt etablerte liv og legger ut på en slags sivilisasjonsflukt gjennom de finske skogene. Det er på én gang absurd, stillferdig, morsomt og dypt alvorlig. Med lett hånd skriver Paasilinna om frihet, natur, fremmedgjøring og ønsket om å slippe unna samfunnets forventninger.
Dette er en bok som virker enkel, men som rommer langt mer enn man først aner. Den er full av tørr humor, små bisarre episoder og et underliggende alvor som gjør den både klok og befriende å lese.
For meg var dette en liten perle av en bok, og den fikk meg til å lese alle Paasilinnas bøker som har kommet ut på norsk. Jeg vet allerede at dette er en roman jeg vil lese om igjen en dag – nettopp for å kunne skrive en enda grundigere omtale.
Boka er også filmatisert, noe som vitner om historiens sterke fortellergrep og universelle appell.
- Utgitt på finsk: 1975
- Originaltittel: Jäniksen vuosi
- Utgitt på norsk: 2007
- Forlag: Aschehoug
- Oversetter: Nøste Kendzior
- Antall sider: 158
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
Tilbakeping: Anmeldelse av «En lykkelig mann» av Arto Paasilinna (1976) – Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Tilbakeping: Anmeldelse av «Harens år» regissert av Marc Riviere (1980) – Rose-Maries litteratur- og filmblogg