Påskekrim med glimt i øyet
Med «Døde menn går på ski» har Knut Nærum skrevet en kriminalroman som er en åpenbar og kjærlig parodi på de klassiske påskekrimmysteriene til André Bjerke, alias Bernhard Borge.
Ni venner reiser til fjells i påsken for å leke mordleken. Premien er intet mindre enn fem millioner kroner til den som avslører morderen. Vert for det hele er Sverre Hartkorn, som blant annet har invitert med seg en psykoanalytiker, en figur som nærmest fungerer som regissør og kommentator underveis.
De skal bo på Blåkamhytta, der det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen. Hytta ligger naturligvis utenfor mobildekning. Isolasjonen er total. Stemningen settes allerede ved ankomst: noen har ligget i en av sengene. Rammen for en klassisk, uhyggelig påske er lagt.
Så begynner dødsfallene. Én etter én forsvinner deltakerne, og spørsmålet melder seg: Hvem står bak?
Jeg har selv lest samtlige av Bernhard Borges/André Bjerkes kriminalromaner, og nettopp derfor var denne parodien ekstra fornøyelig. Nærum treffer tonen i det lukkede rom-mysteriet med presisjon, samtidig som han elegant skrur det hele et hakk over i det absurde.
Lydbokutgaven er lagt opp som et hørespill, noe som gir historien en ekstra dimensjon. Det er både morsomt og – humoren til tross – overraskende skummelt. Jeg fikk faktisk et lite flashback til barndommens radiohørespill, da hele familien satt samlet rundt radioen for å få med seg siste episode.
En mesterlig og svært underholdende påskekrimparodi. Smart, lekende og full av referanser som gir ekstra glede for oss som kjenner originalene.
- Utgitt: 2002
- Forlag: Cappelen
- Lydbok: Produsert som hørespill
- Spilletid: 5 t 19 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
