Lister, kjærlighet og selvbedrag
Nick Hornby fikk sitt store gjennombrudd med «High Fidelity» og etablerte med denne romanen et særegent litterært uttrykk: humoristisk, selvironisk og tett på hverdagslivets små og store nederlag. Han skriver ofte om menn i følelsesmessig ubalanse, fanget mellom ungdommens idealer og voksenlivets krav, og han gjør det med en tone som er både avslørende og tilgivende.
Dette er en lettlest og fornøyelig bok. Hovedpersonen Rob Fleming driver en platebutikk og har en nærmest manisk trang til å katalogisere platesamlingen sin, stadig på nye og mer kreative måter. Disse partiene fikk meg til å dra på smilebåndet, ikke minst fordi det minnet meg om hvordan jeg selv holder på med min egen boksamling.
Romanen følger Rob gjennom kjærlighetssorg, selvgransking og endeløse lister over favorittlåter, tidligere kjærester og personlige nederlag. Musikken er ikke bare bakteppe, men selve språket han forstår verden gjennom. Når forhold ryker, forsøker han å rydde opp i livet sitt på samme måte som i platesamlingen: ved å sortere, rangere og forklare.
«High Fidelity» er ingen dyp bok i tradisjonell forstand, men det er heller ikke poenget. Styrken ligger i gjenkjennelsen, i den skarpe observasjonen av hvordan mennesker – og særlig Rob – bruker ironi, popkultur og lister som forsvar mot sårbarhet.
Dette er først og fremst svært god underholdning, skrevet med lett hånd og god timing. Samtidig er det noe varig i Hornbys blikk på kjærlighetens gjentakelser og selvbedragets mange former.
Originaltittel: High Fidelity
Utgitt på engelsk: 1995
Utgitt på norsk: 2001
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 7 t 8 min.
