For noen år siden, nærmere bestemt i 2006, overnattet mannen min og jeg en natt på Hotel Negresco i Nice. Det var litt spesielt – og veldig, veldig dyrt! Om det var verdt det? Vel … Men jeg fikk tatt en del fine bilder, da. I dette innlegget er et lite utvalg!
Hotel Negresco er en av de bygningene man nesten ikke kan unngå å legge merke til når man går langs Promenade des Anglais i Nice. Med sin karakteristiske lyserøde kuppel og storslåtte fasade ligger hotellet rett mot Middelhavet og Baie des Anges. Det er et av de siste store Belle Époque-hotellene på den franske rivieraen som fremdeles brukes til det formålet det opprinnelig ble bygget for.
Hotellet har fått navn etter Henri Négresco, som ble født i București i 1868 som sønn av en rumensk vertshuseier. Han kom etter hvert til Paris og arbeidet seg opp innen hotell- og restaurantbransjen. Drømmen var å skape et luksushotell på Rivieraen for Europas velstående overklasse. Med økonomisk støtte fra bilindustrimannen Alexandre Darracq kunne han realisere planene.
Arkitekten var Édouard-Jean Niermans, en av tidens fremste hotellarkitekter. Han tegnet en bygning som kombinerte 1700-tallets klassiske stil med datidens moderne byggeteknikk. Hotellet åpnet i januar 1913, og hadde den gangen hele 420 rom. Komfortnivået var oppsiktsvekkende for sin tid, blant annet med private baderom til rommene.
Tidspunktet for åpningen skulle imidlertid vise seg å være uheldig. Allerede året etter brøt første verdenskrig ut, og hotellet ble omgjort til militærsykehus. Henri Négresco fikk økonomiske problemer, og eventyret hans på Promenade des Anglais ble langt kortere enn han hadde forestilt seg.
Det er ikke bare utsiden som gjør Negresco spesielt. Også innvendig er hotellet temmelig overdådig. Hjertet i bygningen er den store Salon Royal, med sin imponerende glasskuppel. Rundt omkring finnes salonger, kunst, antikviteter, skulpturer og møbler fra forskjellige perioder. Det hele kan nesten oppleves som en blanding av hotell og museum.
Hotellet fikk en ny storhetstid etter at familien Augier overtok det på 1950-tallet. Jeanne Augier kom til å sette sitt svært personlige preg på Negresco gjennom flere tiår. Hun samlet kunst og møbler og ønsket at hotellet skulle være noe helt annet enn et strømlinjeformet internasjonalt luksushotell. Det er nok også noe av forklaringen på at interiøret kan oppleves som ganske overveldende. Her er det ikke akkurat minimalismen som råder.
Hotellets arkitektoniske og kulturhistoriske betydning er etter hvert blitt formelt anerkjent. Fasader og tak ble først vernet i 1975, og i 2003 fikk blant annet fasadene, takene og den store Salon Royal med glasskuppelen status som Monument historique.
Gjennom årene har Negresco hatt en lang rekke berømte gjester fra politikk, film, kunst og musikk. Men kanskje er det først og fremst hotellet selv som er blitt en berømthet. Den rosa kuppelen er for lengst blitt et av kjennetegnene på Nice og Promenade des Anglais.
Da vi bodde der i 2006, var det naturligvis historien, omgivelsene og følelsen av å overnatte på et av Rivieraens mest berømte hoteller vi betalte for. For billig var det definitivt ikke.
Om jeg syntes én natt på Negresco sto i forhold til prisen, er jeg fremdeles litt usikker på. Men jeg er glad for at vi gjorde det. Det ble i alle fall en opplevelse vi husker – og jeg hadde kameraet med meg!
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
