Innover mot sentrum i Bilbabo – Samtlige bilder i dette innlegget er tatt av meg, Rose-Marie Christiansen.
I dette innlegget fra min og min manns rundreise i Spania sommeren 2011, skal jeg ta for meg Bilbao. Byen er hovedstad i provinsen Vizcaya og sentrum for Baskerland. Det bor rundt 400 000 mennesker i denne byen, som har beliggenhet helt nord i Spania, i Biscayabukta. Det Bilbao kanskje er aller mest kjent for, er Guggenheim-museet. Og det var i grunnen dette og dette alene vi dro av gårde for å se.
Vi kjørte inn i Bilbao med GPS´en innstilt på Guggenheim-museet. Deretter fant vi et egnet parkeringshus og begynte å gå langs elva Rio Nervión. Spaserturen langs elva var faktisk også en hyggelig opplevelse! Ikke bare var det mange flotte bygninger å se på den andre siden av elva, men skulpturer sto på rekke og rad opp mot Guggenheim-museet.
Hovedbygningen til Deusto-universitetet (spansk jesuitt-universitet), første gang åpnet i 1886.Torre Iberdrola, et 165 m høyt kontorbygg tegnet av arkitekten César Pelli, og som ligger nær Guggenheim-museet.Skulpturen heter «Maia» og er laget av William Tucker. Den ser ut som en stein, men er i realiteten støpt i bronse. Formen skal forestille en gravid kvinne som stiger opp fra jorden.«Judith» av den tyske kunstneren Markus Lüpertz. Den står langs Paseo de la Memoria. Skulpturen er tre m høy og veier ca. 1,5 tonn.Judith er kvinnen som ifølge den bibelske fortellingen reddet byen Betulia ved å drepe hærføreren Holofernes. Lüpertz har fremstilt henne med grove, ujevne former, langt fra den glatte helteskikkelsen man kanskje ville ventet seg.«El Libro del Explorador» (eller Oppdagerens bok) av den britiske kunstneren Sir Anthony Caro. Skulpturen står ved Pedro Arrupe-gangbroen i Bilbao og er laget av betong og stål, blant annet deler av skipsankre. Betongflatene kan minne om en stor, åpen bok. Slik knytter verket stedet til Bilbaos sjøfartshistorie.
Og så var det der: Guggenheim-museet! Nesten enda mer overveldende enn vi hadde forestilt oss på forhånd! Noe vi i grunnen skulle komme til å erfare var at selve bygningen i grunnen var vel så morsomt å oppleve som kunstverkene den rommet … syntes nå vi …
Guggenheim-museet i Bilbao er tegnet av Frank Gehry og åpnet i 1997. Bygningen ligger ved elven Nervión og er kledd i titan, stein og glass. De buede titanflatene fanger lyset slik at museet forandrer uttrykk med været og tidspunktet på dagen. Det er en bygning som nesten er et kunstverk i seg selv.
Guggenheim-museet ble åpnet i 1997, som ledd i en plan om sette Bilbao på kartet som en kulturby av stor betydning etter at tungindustrien hadde fått en solid knekk. Det er stiftelsen Solomon R. Guggenheim som i samarbeid med baskiske myndigheter har stått for planlegging og oppføring av det monumentale byggverket. At byen har lykkes i sin satsning, er hevet over enhver tvil! Skjønt det er et paradoks at bygningen mer enn innholdet/utstillingene er det som trekker skuelystne – som for eksempel oss …
Museet sett ovenfra
På plassen foran museet står den berømte blomster-hundevalpen som kunstneren Jeff Koons har skapt.
Dette er «Puppy» av den amerikanske kunstneren Jeff Koons. Den over tolv meter høye skulpturen forestiller en West Highland terrier og står foran inngangen til Guggenheim-museet. Den er dekket av levende blomster som skiftes vår og høst, så hunden får et litt annet uttrykk gjennom året. «Puppy» har stått her siden museet åpnet i 1997.
Inne på museet var det fotoforbud, men da kom i grunnen Iphone´ n til nytte … Ha meg unnskyldt! Jeg klarer ganske enkelt ikke å gå forbi objekter som kan komme til å gjøre seg godt på film.
Her er noen inntrykk fra utstillingene inne i museet.
Dette er «Tulips» («Tulipaner») av Jeff Koons, kunstneren bak blomsterhunden «Puppy». Tulipanene ser ut som blanke ballongfigurer, men er laget av tungt, polert rustfritt stål. De sterke fargene og speilflatene gjør at både omgivelsene og menneskene rundt blir en del av synsinntrykket. Verket inngår i Koons’ serie Celebration.Dette er «Installation for Bilbao» av den amerikanske kunstneren Jenny Holzer. Inne i Guggenheim-museet har hun satt opp ni høye søyler der tekst beveger seg i rødt og blått LED-lys. Budskapene vises på engelsk, spansk og baskisk. Når man går mellom søylene, blir man omgitt av både lys og ord.Dette er «Küba» (2004) av kunstneren og filmskaperen Kutluğ Ataman. Installasjonen består av 40 eldre TV-apparater og ulike stoler. På hver skjerm forteller en innbygger fra bydelen Küba i Istanbul sin egen historie. Man kan sette seg ned og lytte til én fortelling om gangen, mens de andre stemmene fyller rommet. Verket ble vist på Guggenheim-museet i Bilbao som del av utstillingen El intervalo luminoso i 2011.Dette er en del av «The Matter of Time» («Tidens materie») av Richard Serra. Installasjonen består av åtte enorme skulpturer i rustbrunt stål. Man kan gå mellom og inn i de buede formene, og opplevelsen endrer seg mens man beveger seg gjennom rommet. Personen i bildet gir et godt inntrykk av hvor store stålplatene er.Dette er et utsnitt av «Cavemanman» (2002) av den sveitsiske kunstneren Thomas Hirschhorn. Han bygde en slags hule av papp, teip og aluminiumsfolie og fylte den med blant annet bøker, bilder og tomme bokser. Verket var utstilt på Guggenheim-museet i Bilbao i 2011.
Etter endt besøk på Guggenheim-museet, gikk vi tilbake til parkeringshuset, og så bar det sørover mot Andalucia …
Dette er Artklass, en boligbygning ved Plaza Euskadi i Bilbao. De grønne og gullfargede kuplene er bygningens mest iøynefallende kjennetegn. Den er tegnet av blant andre arkitektene Robert Krier og Marc Breitman.Dette er «Dodekathlos» av den bilbaiske kunstneren Vicente Larrea. Den store jernskulpturen står foran Euskalduna-palasset og forestiller en overkropp med armene hevet. Den er laget som en hyllest til arbeiderne ved det gamle Euskalduna-verftet, som lå her tidligere.Dette er Plaza Elíptica, som het Plaza Moyúa da jeg tok bildet i 2011. Det er en beplantet byplass i sentrum av Bilbao, med blomsterbed og en fontene, snarere enn en park. Plassen fikk tilbake navnet Plaza Elíptica i 2026.
