En klassisk spionthriller
Alfred Hitchcock hadde allerede markert seg som en mester i spenningsfilmens kunst da han laget «Foreign Correspondent» i 1940. Dette var tidlig i hans Hollywood-karriere, og filmen ble til i en tid da Europa allerede sto i brann, mens USA ennå ikke hadde gått inn i krigen. Resultatet er en film som både er en klassisk spionthriller og et tidsbilde fra en verden på randen av katastrofe.
I sentrum av historien står den amerikanske journalisten Johnny Jones, spilt av Joel McCrea. Han arbeider egentlig som kriminalreporter i en amerikansk avis, men redaktøren mener avisen trenger en mer hardtslående utenrikskorrespondent. Jones sendes derfor til Europa under det mer sofistikerte navnet Huntley Haverstock for å dekke den stadig mer spente politiske situasjonen.
Kort tid etter ankomsten til kontinentet havner han midt i dramatiske begivenheter. Under en konferanse i Amsterdam blir en nederlandsk diplomat plutselig skutt og drept foran øynene på ham. Dette blir starten på en historie som raskt utvikler seg til å handle om spionasje, hemmelige nettverk og politiske intriger i et Europa der krigen nærmer seg med stormskritt.
Den uerfarne utenrikskorrespondenten trekkes dermed inn i en komplisert sak som viser seg å ha langt større konsekvenser enn han først forstår. Samtidig utvikler det seg også en kjærlighetshistorie mellom ham og Carol Fisher, spilt av Laraine Day, datteren til en fredsaktivist som arbeider for å forhindre krig.
Som så ofte hos Hitchcock er spenningen bygget opp gjennom en rekke spektakulære scener. En av de mest berømte foregår i en nederlandsk vindmølle, der noe så enkelt som hvilken vei møllevingene dreier, avslører at noe ikke stemmer. Senere følger dramatiske forfølgelser, konspirasjoner og en spektakulær flystyrt i havet. Dette var en scene som var teknisk imponerende for sin tid.
Det er også blitt sagt at filmen hadde en politisk betydning utover selve kinolerretet. Mot slutten av filmen kommer en tydelig appell til det amerikanske publikummet om å forstå hva som står på spill i Europa. I ettertid har mange ment at «Foreign Correspondent» var en av flere filmer som bidro til å styrke den amerikanske opinionen mot nazismen før USA gikk inn i krigen.
Samtidig er dette først og fremst en underholdende Hitchcock-film. Når man ser den i dag, er det lett å merke at tempoet og virkemidlene tilhører en annen tid. Biljaktene er langt mer beskjedne enn i moderne actionfilmer, og skurkene kan av og til virke nesten teatralsk skurkaktige.
Men nettopp dette gir også filmen en egen sjarm. Den bærer preg av en tid da spenningen først og fremst ble skapt gjennom atmosfære, dialog og situasjoner, ikke gjennom eksplosjoner og spesialeffekter.
Selvsagt rommer filmen også en romantisk historie, slik mange storfilmer fra denne perioden gjør. Midt i all spionasjen og dramatikken vokser det frem en forsiktig kjærlighet mellom hovedpersonene, noe som gir fortellingen et menneskelig ankerpunkt.
For meg er dette en av de filmene som minner oss om hvor rik filmhistorien faktisk er. Når man ser slike klassikere i dag, får man ikke bare en spennende historie, men også et lite glimt inn i den tiden de ble laget i.
«Foreign Correspondent» er derfor både en spenningsfilm og et stykke levende filmhistorie av den nostalgiske sorten som det alltid er en fornøyelse å vende tilbake til.
- Originaltittel: Foreign Correspondent
- Regissør: Alfred Hitchcock
- Produksjonsår: 1940
- Hovedroller: Joel McCrea, Laraine Day, Herbert Marshall
- Sjanger: Spionthriller
- Handling: Europa rett før utbruddet av andre verdenskrig
- Oscar-nominasjoner: 6 nominasjoner, blant annet for beste film.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
