Anmeldelse av «The Lobster» regissert av Yorgos Lanthimos (2015)

Når kjærligheten blir et regelverk

Jeg hadde egentlig ingen planer om å se «The Lobster». Det jeg hadde hørt om filmen gjorde at den fremsto som nokså spesiell – og kanskje litt for spesiell for min smak.

Likevel havnet den i handlekurven på et DVD-salg, som en ren impulshandling.

Det var først i forbindelse med lesningen av Carl Frode Tillers roman «Begynnelser«, der filmen ble nevnt sammen med den nokså ubehagelige «Dogtooth», at jeg bestemte meg for å gi den en sjanse. Begge filmene er regissert av Yorgos Lanthimos, og nysgjerrigheten tok til slutt overhånd.

Og ja – «The Lobster» er utvilsomt en bedre film enn «Dogtooth». Men det betyr ikke nødvendigvis at den treffer bredt.

Filmen er lagt til et dystopisk univers der det å være singel rett og slett ikke er tillatt. Enslige mennesker arresteres og sendes til et hotell – The Hotel – der de har 45 dager på å finne seg en partner. Hvis de mislykkes, blir de forvandlet til et dyr etter eget valg.

Vår hovedperson, David, spilt av Colin Farrell, har allerede bestemt seg: Han vil bli en hummer. En hummer lever lenge, har blått blod og tilhører havet – et element han selv føler seg hjemme i.

Oppholdet på hotellet er strengt regulert. Det holder ikke å finne «noen». Man må finne en som er en såkalt match. To nærsynte kan finne hverandre, to som blør neseblod, to som mangler empati – alt må stemme. Forsøk på å lure systemet straffes hardt.

Som en del av oppholdet sendes gjestene også ut i skogen for å jakte på «Loners» – mennesker som har flyktet fra systemet og lever på utsiden. For hver enslig de fanger, får de en dag ekstra til å finne seg en partner.

Men heller ikke livet i skogen er fritt. Der gjelder et nytt sett med regler, minst like absurde. Her er det forbudt å innlede forhold. Følelser er ikke tillatt – i alle fall ikke i praksis.

David havner til slutt blant disse flyktningene, og også her forsøker han å navigere i et system som virker like rigid som det han forsøkte å rømme fra.

Det som kanskje er mest slående ved filmen, er at vi aldri får noen forklaring. Hvorfor er det ikke lov å være singel? Hvorfor må man være en «match»? Og hvorfor gjør ikke opprørerne i skogen opprør også mot sine egne regler?

For meg ble dette en del av problemet. Jeg forstår at det absurde er et virkemiddel. At filmen ønsker å si noe om kjærlighet, relasjoner og samfunnets forventninger. Men det ble rett og slett litt for konstruert, litt for fremmed.

Det hjalp ikke at filmen er befolket av gode skuespillere som Colin Farrell og Rachel Weisz. De gjør solide prestasjoner, men klarer ikke helt å løfte materialet dit jeg skulle ønske.

For meg ble dette derfor en film som blir stående litt på siden. Interessant, ja. Men også ganske sær. Og det er kanskje nettopp der den hører hjemme – for de spesielt interesserte.

• Originaltittel: The Lobster
• Regissør: Yorgos Lanthimos
• Produksjonsår: 2015
• Nasjonalitet: Irland / Storbritannia / Hellas / Frankrike
• Hovedroller: Colin Farrell, Rachel Weisz, Léa Seydoux
• Pris: Juryprisen – Cannes Film Festival 2015
• Sjanger: Science fiction / sort komedie / drama
• Tema: Kjærlighet, konformitet, ensomhet og samfunnets normer