En stille og rørende historie om et uvanlig liv
«Maudie» er basert på livet til den canadiske folkekunstneren Maud Lewis (1903–1970). Hun levde et liv langt fra rampelyset, og i mange år ble hun betraktet som et menneske med små muligheter. I dag regnes hun som en av Canadas mest kjente folkekunstnere.
Maud Lewis led av revmatoid artritt, en sykdom som etter hvert gjorde kroppen hennes mer og mer krumbøyd. I et samfunn der fysiske avvik ofte ble møtt med fordommer, ble hun behandlet som et menneske det ikke var knyttet store forventninger til. Hun fikk få muligheter til arbeid, og livet hennes ble i stor grad bestemt av andre.
Som ung bodde hun hos en streng og lite omsorgsfull tante. Omverdenen oppfattet henne nærmest som mindre begavet, selv om det aldri var noe i veien med intellektet hennes.
Filmen følger Maud når hun en dag bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Hun svarer på en annonse etter en hushjelp hos fiskeren Everett Lewis og flytter inn i det lille huset hans.
Forholdet mellom dem er alt annet enn romantisk i begynnelsen. Everett er en grov og lite følsom mann, og behandlingen hun får er ofte hard. Men langsomt oppstår en form for fellesskap mellom dem.
Samtidig begynner Maud å male.
Hun maler små, fargerike bilder inspirert av naturen rundt seg. Blomster, fugler, dyr og landskap. Etter hvert begynner folk å legge merke til maleriene hennes. Hun selger flere og flere bilder, og en dag tjener hun faktisk mer penger enn Everett.
Dette endrer dynamikken mellom dem.
Everett begynner gradvis å se henne med nye øyne, og en dag frir han til henne. Samtidig vokser interessen for kunsten hennes. Bildene hennes blir etter hvert så populære at historien om henne også når ut til et større publikum.
Underveis får Maud også vite sannheten om noe som lenge har vært skjult for henne. Historien om barnet hun en gang fødte. Hun hadde fått høre at barnet var misdannet og døde kort tid etter fødselen. Virkeligheten viser seg å være en annen.
«Maudie» er en stillferdig film, men nettopp derfor virker den så sterkt. Den forsøker ikke å gjøre historien mer dramatisk enn nødvendig. I stedet følger den Mauds liv med varme og respekt.
Filmen minner oss om hvor brutalt samfunnet tidligere kunne være mot mennesker som skilte seg ut fysisk. Maud ble betraktet som svak og nærmest tilbakestående, selv om hun i virkeligheten hadde et rikt indre liv og et stort kunstnerisk talent.
Det er også en film om verdighet. Maud lar seg ikke definere av andres forventninger. Hun skaper sitt eget liv – i et lite hus, med en pensel i hånden og en verden av farger på veggene.
Sally Hawkins gjør en bemerkelsesverdig rolletolkning. Hun spiller Maud med en sårbarhet og varme som gjør karakteren både troverdig og dypt rørende. Rollen føyer seg inn i rekken av sterke portretter hun har gjort av annerledes kvinner, slik vi også så i The Shape of Water.
Mot henne står Ethan Hawke som Everett Lewis. Han gir karakteren en røff og utilnærmelig side, men lar også små nyanser av varme komme frem etter hvert.
Resultatet er en film som både er hjertevarm og trist på samme tid. En historie om å være annerledes og likevel finne en plass i verden.
- År: 2016
- Regi: Aisling Walsh
- Basert på: Livet til kunstneren Maud Lewis
- Medvirkende: Sally Hawkins, Ethan Hawke
- Nasjonalitet: Canada / Irland
- Sjanger: Biografisk drama
- Spilletid: ca. 116 minutter
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
