Kjærlighet, musikk og selvdestruksjon i stjernelys
(Jeg skrev denne filmanmeldelsen høsten 2024.)
«A Star Is Born» fra 2018 er regissert av Bradley Cooper, som også spiller den mannlige hovedrollen mot Lady Gaga. Dette er den fjerde filmversjonen av den klassiske historien (tidligere utgaver kom i 1937, 1954 og 1976), men Cooper har gitt den en moderne og rå nerve. Filmen ble spilt inn i 2017, med konsertopptak filmet på ekte festivaler som Coachella og Glastonbury for å gi mest mulig autentisk stemning. Premieren var på filmfestivalen i Venezia i august 2018, og filmen ble en kritiker- og publikumssuksess.
Da filmen kom, ble den hyllet som magisk og det med god grunn. Den mottok Oscar for beste sang («Shallow»), og ble nominert i flere av de tyngste kategoriene, inkludert beste film, beste mannlige hovedrolle, beste kvinnelige hovedrolle og beste mannlige birolle til Sam Elliott. Mange mente at det eneste som manglet, var en Oscar til Cooper for beste regi.
Mannen min og jeg så filmen på nytt på Netflix i går, og nok en gang opplevde vi den samme magien. Musikken, samspillet mellom Bradley Cooper og Lady Gaga – som henholdsvis den alkoholiserte rockestjernen Jackson Maine og den nyoppdagede stjernen Ally – samt innsikten i hvor ødeleggende rusavhengighet er, råheten i musikkbransjen og prisen man betaler for å leve i rampelyset … alt dette ligger i denne filmen.
Jackson Maines karriere som rockestjerne er på hell, ene og alene fordi han har et alvorlig problem med alkohol og piller. Som musiker er han eminent, men privatlivet rakner. Så møter han Ally, en ukjent sanger med en unik stemme og et sjeldent låtskrivertalent. Deres første duett, «Shallow», er et av filmens høydepunkter – både musikalsk og emosjonelt. Forholdet deres utvikler seg raskt, og de gifter seg etter hvert.
Men når Ally oppdages av en musikkprodusent som ser potensialet for en solokarriere, oppstår spenning og konflikt. Kan kjærligheten overleve når karrieren drar dem i ulike retninger? Og er kjærligheten nok til å redde Jackson fra et stadig dypere rusmisbruk? Filmen stiller spørsmål ved hvor mye man kan bære for et annet menneske – og hvor langt kjærligheten strekker til når selvdestruksjon står i veien.
Tematikken er både alvorlig og hjerteskjærende. Mange vil kjenne igjen den smertefulle dynamikken der man tror at nok kjærlighet kan redde en partner fra sine problemer, bare for å oppdage at endringen må komme innenfra. Filmen viser også musikkbransjens kompromissløse sider – hvordan image og markedsføring kan forvrenge en kunstners opprinnelige uttrykk, og hvordan suksess ofte kommer med en høy personlig pris.
At Lady Gaga kan synge, er ingen overraskelse, men det er imponerende å se hvor naturlig hun spiller en rolle som krever både sårbarhet og styrke. Bradley Cooper, som faktisk synger selv i filmen, overbeviser med en intens og troverdig tolkning av en mann i forfall. Selv om han ikke spiller gitar selv, har han lært seg å fremstå som om han gjør det, og i filmen ser det helt autentisk ut.
«A Star Is Born» er en film som tåler å bli sett flere ganger. Den kombinerer sterke skuespillerprestasjoner, minneverdig musikk og en historie som griper tak i seeren fra første scene og ikke slipper taket før siste tone er spilt. Det er en film som både rører og ryster – og som minner oss om at kjærlighet, hvor sterk den enn er, ikke alltid kan redde den vi elsker.
Anbefales sterkt.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
