Gladiator II – en verdig oppfølger, selv om Maximus fortsatt er suveren
I «Gladiator II«, Ridley Scotts etterlengtede oppfølger til storfilmen fra 2000, vender vi tilbake til Romerrikets voldelige storhetstid. Filmen kan for tiden ses på Sky Showtime. Filmen er spilt inn i 2023/2024.
Vi følger den unge Hanno (spilt av Paul Mescal), som vokste opp i den nordafrikanske byen Numidia, men som blir tatt til fange av romerske soldater og sendt til Roma som slave. Der blir han kjøpt av den mektige og kalkulerende Macrinus (spilt av Denzel Washington), en forretningsmann som bruker gladiatorer i et politisk spill mot keisermakten.
Roma styres nå av tvillingkeiserne Geta og Caracalla. De er to unge, uberegnelige menn uten snev av medmenneskelighet, og som ren underholdning lar Colosseum flyte av blod. Hanno blir trukket inn i maktspillet, og snart avdekkes hans egentlige identitet: Han er Lucius, den forsvunne sønnen til Lucilla, datteren til den tidligere keiser Marcus Aurelius. Handlingen knyttes dermed sammen med Gladiator I, og lar fortidens hendelser – med kjærlighet og svik – virke inn på kampen om Romas fremtid. Intriger, hevn og ideologisk kamp om folkestyre rykker stadig nærmere et voldelig klimaks – der Colosseum igjen blir rammen for skjebnesvangre oppgjør.
Ridley Scott, som nå er i åttiårene, beviser at han fortsatt kan regissere episke historier med stor tyngde. Samtidig klarer filmen aldri helt å matche følelsen av storhet og emosjonell dybde som gjorde «Gladiator I» til en klassiker og Oscar-vinner.
Paul Mescal, kjent for sin sårbare rolle i «Normal People«, imponerer med en fysisk og intens tilstedeværelse som Hanno/Lucius. Han er nesten ikke til å kjenne igjen, og nettopp dét gjør rolletolkningen hans desto mer fascinerende. Hans utvikling fra fanget til kriger, fra sønn til leder, drives frem av både hevn og håp, og gjør at vi engasjerer oss i hans skjebne.
Rundt ham spiller tungvektere som Denzel Washington og Pedro Pascal solide biroller, men det er skildringen av det romerske forfallet som setter sterkest spor. Tvillingkeiserne er brutale og uhyggelig troverdige, og scenene fra Colosseum er både spektakulære og grusomme. Det er umulig å ikke føle både avsky og beundring for hvor godt dette er fortalt og fremstilt.
Handlingsmessig kan filmen til tider bli litt overlesset. Enkelte karakterer og sidehistorier får for lite tid til å utvikles. Likevel oppleves ikke de nesten tre timene som filmen varer for lange. Snarere tvert imot.
«Gladiator II» vil nok aldri bli den klassikeren forgjengeren var, men det er likevel en gjennomarbeidet, vakker og brutal filmopplevelse vi tar del i. Paul Mescal viser at han er en skuespiller av rang, og Ridley Scott gir oss nok en gang en reise inn i det mørkeste og mest storslåtte ved Romerriket. Absolutt en verdig oppfølger – selv om Russell Crowe i rollen som Maximus fortsatt fremstår som den suverene eneren i dette eposet.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
