To sider av samme historie
Når to forteller om det som hendte,
kan sannheten formes av hvert deres blikk.
Den ene gransker sin egen rolle,
den andre ser bare den urett han fikk.
Den som får forme historien først,
kan prege hva andre vil mene og tro.
For sannheten taper når bare én stemme
får plass til å tale og feste sitt bo.
Den ene spør: Hva kunne jeg gjort annerledes?
Hva var mitt ansvar, hva burde jeg sett?
Den andre peker kun på den andres feil,
og er overbevist om å ha rett.
For sannheten eies ikke bare av den
som fremfører sin versjon med størst kraft.
Det krever mot å erkjenne egne feil,
og se sin del i det som har vært sagt.
Den som våger å granske seg selv,
viser en styrke som ikke alle har.
For den som bare finner feil hos andre,
har neppe funnet sannhetens svar.
Om vi våger å stanse og ta et skritt tilbake,
kan bildet bli større enn først vi forsto.
For sannheten rommer langt flere nyanser
enn dem vi så da vi sto fast i vår tro.
Rose-Marie Christiansen
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
