Filmatisering av Isabel Allendes roman «Om kjærlighet og skygge»
Regissør Betty Kaplan er en amerikansk filmskaper som i stor grad har arbeidet med litterære filmatiseringer og historier der politikk, identitet og menneskelige relasjoner veves tett sammen. I «Of Love and Shadows» viser hun en tydelig respekt for Isabel Allendes litterære univers. Filmen er lavmælt fortalt, men samtidig kompromissløs i sin skildring av diktaturets vold og konsekvenser. Kaplan er mer opptatt av menneskene enn av de store politiske talene, og det er etter min mening et klokt valg.
Handlingen er lagt til Chile på begynnelsen av 1970-tallet, under Augusto Pinochet sitt militærdiktatur. Landet er gjennomsyret av frykt. Mennesker som tenker annerledes, forsvinner. Noen blir henrettet, mens andre blir borte uten spor, etterlatt som et åpent sår i familier og lokalsamfunn.
I sentrum står Irene, en ung kvinne som vokser opp i en privilegert overklassefamilie. Hun lever et beskyttet liv, langt unna regimets brutalitet. Men dette endrer seg når hun forelsker seg i Francisco, en journalist og aktiv deltaker i motstandsbevegelsen. Gjennom ham blir hun gradvis konfrontert med en virkelighet hun tidligere har hatt råd til å overse.
Det avgjørende vendepunktet kommer når Francisco viser henne massegravene, konkrete bevis på det regimet forsøker å skjule. Fra dette øyeblikket finnes det ingen vei tilbake for Irene. Hun kan ikke lenger leve videre i uvitenhet. Samtidig skjerpes faren rundt dem. Militærpolitiet kommer stadig nærmere, og kjærlighetshistorien utvikler seg raskt til en kamp om liv og død.
Det som gjør «Of Love and Shadows» så sterk for meg, er nettopp denne gradvise oppvåkningen. Filmen handler ikke bare om politisk undertrykkelse, men om ansvar og om hva som skjer når man ikke lenger kan si «jeg visste ikke». Irenes reise fra naiv trygghet til moralsk handling er både smertefull og troverdig.
Filmen er også visuelt svært vakker og nesten poetisk til tider. Kontrasten mellom de estetiske bildene og den brutale virkeligheten forsterker ubehaget. Det er som om skjønnheten hele tiden minner oss om alt som står på spill. Her spiller skuespillerne en avgjørende rolle. Antonio Banderas er etter min mening perfekt i rollen som Francisco. Han kombinerer varme, idealisme og alvor på en måte som gjør karakteren både troverdig og dypt sympatisk. Jennifer Connelly gir Irene en sårbarhet som gjør hennes indre konflikt lett å leve seg inn i.
Filmen balanserer kjærlighetshistorien og den politiske fortellingen godt. Ingen av delene overskygger den andre. Kjærligheten blir snarere en drivkraft som tvinger frem handling og valg og som gjør konsekvensene desto mer dramatiske.
Filmen er basert på romanen «Om kjærlighet og skygge» av Isabel Allende. Allendes karakteristiske blanding av politisk historie og sterke følelsesmessige relasjoner ligger tydelig i bunn også her, selv om filmen nødvendigvis forenkler og strammer inn handlingen.
«Of Love and Shadows» fikk ingen store internasjonale filmpriser, men ble lagt merke til for sine skuespillerprestasjoner og for sin alvorlige tematiske tyngde. Den har senere fått en slags klassikerstatus blant filmer som tar for seg Latin-Amerikas diktaturhistorie gjennom et personlig og emosjonelt perspektiv.
- Originaltittel: Of Love and Shadows / De amor y de sombra
- Produksjonsland: USA
- År: 1994
- Medvirkende: Antonio Banderas (Francisco), Jennifer Connelly (Irene), Stefania Sandrelli m.fl.
- Spilletid: ca. 103 minutter
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
