En hjerteskjærende historie om berømmelse og kontroll
Noen filmer slipper aldri taket. «Frances er en slik film for meg». Dette er en klassiker som jeg har sett utallige ganger gjennom årene, og likevel blir jeg like opprørt hver gang.
Filmen er basert på historien om den amerikanske skuespilleren Frances Farmer, en kvinne som på mange måter ble knust av både Hollywood-systemet, sin egen familie og tidens syn på psykisk helse.
Vi møter den unge og talentfulle Frances Farmer, spilt av en strålende Jessica Lange. Hun er vakker, intelligent og viljesterk, men passer dårlig inn i Hollywoods forventninger om hvordan en kvinnelig filmstjerne skal oppføre seg.
Frances ønsker seg noe mer enn glamour, kjendisliv og tomme overskrifter. Hun lengter etter et liv med innhold og mening, og hun gjør gjentatte forsøk på å bryte ut av rollen andre har definert for henne. Problemet er at menneskene rundt henne ikke ønsker det samme. Særlig moren spiller en avgjørende rolle.
Moren lever i stor grad gjennom datteren og synes nærmest avhengig av Frances’ suksess for selv å føle seg som et helt menneske. Hver gang Frances forsøker å frigjøre seg, møtes hun av motstand. Konfliktene eskalerer, og etter hvert ender hun gang på gang opp med å bli tvangsinnlagt på psykiatriske institusjoner. Der blir situasjonen bare verre.
Filmen skildrer et psykiatrisk system som i liten grad forsøker å forstå menneskene det behandler. I stedet møter vi tvang, maktmisbruk og behandling som i dag fremstår både brutal og umenneskelig.
Etter hvert drives historien mot sitt tragiske klimaks. Til slutt går moren så langt som å få datteren lobotomert for å få slutt på hennes opprørstrang.
Om alle detaljer i historien er historisk korrekte har vært gjenstand for debatt, men filmens følelsesmessige kraft påvirkes ikke av det. Historien er så hjerteskjærende og forferdelig at jeg blir like opprørt hver gang jeg ser filmen.
Det som gjør størst inntrykk på meg, er hvordan Frances hele tiden kjemper for retten til å være seg selv. Hun nekter å innordne seg forventningene om hvordan hun skal tenke, føle og leve. Nettopp derfor blir hun en trussel for menneskene som ønsker å kontrollere henne.
Jessica Lange gjør en av karrierens aller sterkeste rolleprestasjoner. Hun formidler både styrken, sårbarheten, sinnet og desperasjonen til Frances på en måte som gjør at filmen kryper langt inn under huden. Rollen ga henne en Oscar-nominasjon, og det er vanskelig å forestille seg noen andre i denne rollen.
«Frances» er ingen behagelig filmopplevelse. Den er umulig å glemme.
- Produksjonsår: 1982
- Nasjonalitet: USA
- Sjanger: Biografisk drama
- Spilletid: 140 minutter
- Skuespillere: Jessica Lange (Frances Farmer), Kim Stanley, Sam Shepard, Bart Burns, Jonathan Banks m.fl.
- Basert på: Livet til Frances Farmer (1913–1970)
- Oscar-nominasjoner: Jessica Lange ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, og Kim Stanley ble nominert for beste kvinnelige birolle.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
