Når kjærligheten ikke er nok
Den amerikanske regissøren Nick Cassavetes har ofte vært opptatt av mennesker som lever på kanten av det etablerte livet. I «She’s So Lovely» utforsker han kjærlighetens destruktive og uforutsigbare sider gjennom et trekantdrama der ingen av valgene er enkle.
Filmen åpner med et forhold preget av sterk lidenskap, men også av kaos, rusmisbruk og voldsom ustabilitet. Etter nesten å ha gått til grunne som følge av et liv uten styring og kontroll, klarer Maureen etter hvert å komme seg videre. Hun møter Joey. Han er alt hennes tidligere kjæreste Eddie ikke er. Joey er stabil, ansvarlig og omsorgsfull. Sammen bygger de opp et respektabelt liv med hus, barn og trygghet. På overflaten ser alt ut til å være på plass.
Så nærmer dagen seg da Eddies fengselsstraff på ti år er sonet.
Sean Penn spiller Eddie som en mann full av uro, impulser og selvdestruktive krefter. Han er samtidig sjarmerende, sårbar og umulig å overse. For Maureen vekker hans tilbakekomst følelser hun trodde var begravet for lenge siden. Hun har aldri klart å glemme ham. Dermed stilles hun overfor et spørsmål mange mennesker på et eller annet nivå kjenner igjen: Hva betyr mest?
Tryggheten og det velordnede livet sammen med en mann som behandler henne godt, eller den store, altoppslukende kjærligheten som en gang nesten ødela henne?
«She’s So Lovely» er egentlig ikke først og fremst en kjærlighetsfilm. Det er en film om forskjellen mellom kjærlighet og lidenskap. Mange filmer forteller oss at den store kjærligheten overvinner alt. Denne filmen er mer tvetydig. Den spør om kjærlighet alene er nok dersom forholdet samtidig er destruktivt.
Eddie representerer lidenskapen, spontaniteten og følelsene som ikke lar seg kontrollere. Joey representerer tryggheten, ansvaret og voksenlivet. Maureen befinner seg midt mellom disse ytterpunktene. Det interessante er at filmen aldri gir noe enkelt svar på hva som er riktig.
Sean Penn leverer en intens rolleprestasjon, mens Robin Wright skaper en troverdig skikkelse som trekkes mellom fortid og nåtid. John Travolta gjør også en sympatisk og varm rolle som mannen som står i fare for å miste alt uten å ha gjort noe galt.
Filmen gjorde ikke like stort inntrykk på meg som de aller beste kjærlighetsdramaene jeg har sett, men den har interessante problemstillinger og sterke skuespillerprestasjoner. Særlig Sean Penn er vanskelig å glemme.
Terningkast fire.
- Produksjonsår: 1997
- Nasjonalitet: USA
- Sjanger: Drama
- Spilletid: 97 minutter
- Skuespillere: Sean Penn, Robin Wright, John Travolta, Harry Dean Stanton, Debi Mazar, James Gandolfini, Gena Rowlands
- Manus: John Cassavetes (skrevet før hans død)
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
