Når fiendebildet slår sprekker
Bille August er kjent for å skildre de store historiene gjennom det nære og menneskelige. I «Farvel Bafana» tar han for seg en av de mest ikoniske skikkelsene i moderne historie – Nelson Mandela – men velger en annen inngang enn det man kanskje skulle forvente.
Her er det ikke først og fremst Mandela selv som står i sentrum. Det er mannen som vokter ham.
Den sørafrikanske frihetskjemperen og ANC-lederen Mandela satt innesperret i 27 år, mesteparten av tiden på fangeøya Robben Island utenfor Sør-Afrika. Alle forsøk på å forhandle med ham mislyktes, fordi det hvite mindretallsregimet nektet å gi de svarte samme rettigheter som den hvite befolkningen.
Mens Mandela satt fengslet, fikk fangevokteren James Gregory et helt spesielt oppdrag: Han skulle spionere på ham. Grunnen var enkel. Han kunne språket.
Gregory snakket xhosa – de svartes språk – og skulle bruke dette til å komme tett på Mandela. Utgangspunktet hans var ikke til å misforstå. Han var en innbitt rasist, slik mange hvite sørafrikanere var på den tiden, og han hadde stor tro på apartheidregimet som nødvendig for å opprettholde ro og orden. Men møtet med Mandela gjør noe med ham. Gradvis.
Det er ikke de store ordene eller dramatiske oppgjørene som endrer ham. Det er samtalene. Nærheten. Den rolige verdigheten Mandela utviser, selv under de mest umenneskelige forhold. Langsomt slår det sprekker i Gregorys verdensbilde.
Det som begynner som overvåking, utvikler seg til noe annet. En form for respekt. Kanskje også en forståelse av at virkeligheten ikke er så enkel som han har trodd. Og det er her filmen virkelig griper.
For den viser at dette ikke bare handler om undertrykkere og undertrykte i et enkelt svart-hvitt-bilde. Familien Gregory lever også innenfor et system de i liten grad har valgt selv. De har sine begrensninger, sine frykter og sine konsekvenser å leve med.
Mandela ble løslatt i 1990. Fire år senere ble han Sør-Afrikas første svarte president og den første som ble valgt gjennom et demokratisk valg. Vi kjenner utfallet. Likevel gjør historien inntrykk.
Dennis Haysbert spiller en rolig og verdig Mandela, mens Joseph Fiennes gir Gregory en troverdig utvikling fra forakt til tvil og videre til noe som ligner erkjennelse.
Med Bille August bak kamera er dette, ikke overraskende, blitt en film av stort format, men uten de store fakter. Den virker i det stille. Og det er nettopp derfor den treffer.
Det mest interessante ved «Farvel Bafana» er perspektivet. Ved å fortelle historien gjennom fangevokteren, tvinges vi som seere til å se konflikten fra flere sider. Filmen utfordrer oss. Ikke ved å relativisere uretten, men ved å vise hvordan mennesker formes av systemene de er en del av. Gregory er ikke bare en «skurk». Han er et menneske som gradvis blir tvunget til å revurdere sine egne holdninger.
Samtidig fremstår Mandela som en moralsk autoritet. Ikke gjennom makt, men gjennom sin evne til å møte andre med verdighet.
Filmen stiller dermed et stille, men viktig spørsmål: Hva skal egentlig til for å endre et menneskes grunnleggende holdninger? Selv er jeg ikke i tvil: det er gjennom møter med andre mennesker.
- Produksjonsår: 2007
- Nasjonalitet: Storbritannia / Frankrike / Sør-Afrika
- Sjanger: Drama / biografi
- Spilletid: ca. 117 minutter
- Skuespillere: Dennis Haysbert (Nelson Mandela), Joseph Fiennes (James Gregory)
