En uutholdelig, uforglemmelig roman om folkemord
Gil Courtemanche var journalist, forfatter og menneskerettighetsforkjemper, med lang erfaring fra Afrika. Hans bakgrunn som utenrikskorrespondent og observatør av politiske konflikter preger denne romanen sterkt. «En søndag ved bassenget i Kigali» er ikke bare skjønnlitteratur. Det er også et vitnesbyrd.
Dette er uten sammenligning en av de sterkeste bøkene jeg har lest om krig og uroligheter i Afrika. Romanen tar for seg folkemordet i Rwanda våren 1994, der rundt 800 000 mennesker ble drept i løpet av noen få måneder.
Hutuene og tutsiene vender seg mot hverandre, og Rwanda kastes ut i full borgerkrig. Courtemanche trekker linjene tilbake til kolonitiden, da de hvite maktene innførte kunstige og rasistiske skiller mellom befolkningsgrupper basert på ytre trekk. Tutsiene ble definert som en «høyere» rase enn hutuene – en konstruksjon som la grunnlaget for et dypt og langvarig hat. Når maktbalansen forskyves, slår dette tilbake med ufattelig vold.
Hutuene starter en systematisk nedslakting, med det uttalte målet å utrydde tutsiene som folkegruppe. De mest bestialske handlinger skildres, uten forskjønnelse og uten sentimentalitet. Tvert imot er språket nøkternt, nesten kjølig, og nettopp derfor blir det så uutholdelig sterkt. Her er ingen trøst å finne, ingen moralske snarveier.
Midt i dette helvetet skildres også et kjærlighetsforhold mellom en hvit mann og en svart kvinne. Det er vakkert, ømt og menneskelig – men det gir ingen beskyttelse. Selv ikke kjærligheten, selv ikke den hvite mannens privilegier, kan redde henne fra det som til slutt skjer. Det gjør romanen desto mer nådeløs.
Dette er ikke en bok som appellerer til følelser gjennom patos. Den tvinger dem frem gjennom realisme. Kanskje kunne man ønske seg et snev av sentimentalitet, noe som lindret smerten, men det ville også vært en løgn. Det som skjedde i Rwanda lar seg ikke mildne.
Denne boka fikk meg til å gråte. Og det er en bok jeg aldri kommer til å glemme.
«En søndag ved bassenget i Kigali» er et eksempel på litteratur som ikke først og fremst ønsker å underholde eller behage, men å vitne. Courtemanche skriver frem folkemordets mekanismer: hvordan propaganda, avhumanisering og historisk fordreining gjør det mulig for vanlige mennesker å begå uhyrlige handlinger.
Romanens styrke ligger i dens kompromissløshet. Den nekter leseren avstand. Samtidig gir den ikke enkle forklaringer eller forløsende avslutninger. Ondskapen er ikke abstrakt. Den er konkret, menneskeskapt og politisk muliggjort.
Dette er en bok som utfordrer forestillingen om at «slikt kan ikke skje her». Den viser hvor raskt et samfunn kan bryte sammen når hat gis legitimitet.
For meg er dette et ubestridt terningkast seks.
- Originaltittel: Un dimanche à la piscine à Kigali
- Utgitt (original): 2000
- Utgitt på norsk: 2004
- Oversetter: Bente Christensen
- Forlag: Dinamo forlag
- Antall sider: 262
