Når hverdagen langsomt blir utrygg
Tove Nilsen er kjent for sitt skarpe blikk for relasjoner, sårbarhet og det uuttalte i menneskelige liv. Hun beveger seg ofte i grenselandet mellom det hverdagslige og det truende, og «Vingetyven» er et godt eksempel på hvordan hun lar uroen sive inn i det tilsynelatende normale.
Elisabeth lever et tilsynelatende rolig og alminnelig liv sammen med sin 15 år gamle datter Regine etter skilsmissen fra Regines far. Hun befinner seg i en fase der blikket i stor grad er vendt innover. Hun tviler på egen tiltrekningskraft som kvinne og er mer opptatt av sitt eget følelsesliv enn av å følge med på hva datteren faktisk foretar seg.
Verken Elisabeth eller Regine har den fjerneste anelse om at de gradvis er i ferd med å bli invadert av den 40 år gamle mannen Henry. Henry tilbringer dagene ved Østensjøvannet, der han tilsynelatende studerer det yrende fuglelivet. I realiteten er han besatt av Regine. Han observerer henne, følger etter henne og kartlegger livet hennes i det stille.
Regine legger merke til at hun stadig støter på denne mannen, en for henne helt ukjent skikkelse, men uten å reflektere særlig over det. Det er nettopp denne hverdagslige normaliteten som gjør situasjonen så ubehagelig. Ingenting er åpenbart galt. Enn så lenge.
Etter hvert som Henry sirkler seg stadig tettere inn på både Regine og Elisabeth, stiger uhyggen. Spørsmålene melder seg: Hva er det han egentlig vil? Og hva er han i stand til å gjøre?
Denne boka fenget meg fra første side, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. «Vingetyven» har flere lag. På ett nivå er den en psykologisk thriller, der spenningen bygges langsomt og effektivt. På et annet nivå følger vi Elisabeth som godt voksen kvinne i ferd med å gi seg i kast med runde nummer to i kjærlighetslivet, med all den usikkerheten og lengselen det innebærer.
Boka er rett og slett god.
Det som gjør «Vingetyven» så urovekkende, er at trusselen aldri er spektakulær. Den er lavmælt, nesten usynlig. Henry er ikke et monster i tradisjonell forstand, men en mann som glir inn i omgivelsene og utnytter andres uoppmerksomhet.
Tove Nilsen er særlig god på å skildre hvordan voksnes indre liv kan skygge for barns sårbarhet. Elisabeths selvopptatthet er ikke ond, men menneskelig og nettopp derfor farlig. Romanen viser hvor lite som skal til før trygghet forvandles til risiko.
Samtidig gir boka et nyansert portrett av en kvinne midt i livet etter en skilsmisse, og som både ønsker kjærlighet og frykter å bli oversett. Spenningen ligger ikke bare i hva Henry kan finne på, men i hva Elisabeth ikke ser.
«Vingetyven» er en effektiv og intelligent roman om blikk, grenser og ansvar og om hvordan det ubehagelige ofte kommer snikende, lenge før alarmen går.
- Utgitt: 2008
- Forlag: Karviland forlag
- Spilletid: 8 t 21 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
