Anmeldelse av «Lønsj» regissert av Eva Sørhaug (2008)

Når fasaden slår sprekker

Den norske regissøren Eva Sørhaug spillefilmdebuterte med «Lønsj«, en film basert på novellesamlingen med samme navn av Kjell Askildsen. Resultatet ble et mørkt, morsomt og tidvis ganske ubehagelig portrett av mennesker som kjemper for å holde livet sitt sammen.

I filmen følger vi tre ulike personer og deres skjebner.

Leni lever sammen med faren sin og har ikke vært utenfor leiligheten siden hun var barn. Hele hennes tilværelse er bygget opp rundt tryggheten innenfor leilighetens fire vegger. Da faren plutselig dør, tvinges hun ut i en verden hun knapt kjenner.

Christer får tilsynelatende ikke til noe som helst. Han havner stadig i konflikter med menneskene rundt seg fordi han insisterer på å holde dem ansvarlige for konsekvensene av deres egne handlinger. Problemet er bare at verden sjelden fungerer slik han mener den burde.

Heidi er nybakt mor og lever sammen med en mann som virker ute av stand til å sette seg inn i andre behov enn sine egne. Mens hun forsøker å få hverdagen til å fungere, vokser frustrasjonen over stadig å måtte bære ansvaret alene.

Ved første øyekast har disse tre menneskene lite til felles. Men under overflaten finnes en tydelig forbindelse. Alle kjemper de for å opprettholde en forestilling om normalitet og kontroll. Alle forsøker å rettferdiggjøre egne valg og handlinger. Og alle skjuler de en usikkerhet som gradvis kommer til syne etter hvert som historien utvikler seg.

Filmen beveger seg elegant mellom det tragiske og det komiske. Noen av situasjonene er så pinlige og gjenkjennelige at man nesten får lyst til å se bort. Samtidig er det nettopp denne blandingen av sårbarhet, humor og menneskelig svakhet som gjør filmen så interessant. Det som gjorde størst inntrykk på meg, var hvor godt karakterene er observert. Her finnes ingen helter og ingen skurker. Bare mennesker som prøver å få livet til å gå opp, ofte med temmelig varierende hell. Skuespillerne gjør dessuten en strålende innsats. Filmen er stjernespekket, men det som imponerte meg mest, var å se flere av skuespillerne i roller som var ganske annerledes enn dem jeg tidligere hadde sett dem i. Det ga filmen en friskhet og et særpreg som løftet den ytterligere.

Dette er noe av det bedre jeg har sett innen norsk film på lenge.

• Produksjonsår: 2008
• Nasjonalitet: Norge
• Sjanger: Drama / komedie
• Spilletid: 95 minutter
• Basert på: Noveller av Kjell Askildsen
• Skuespillere: Ane Dahl Torp, Aksel Hennie, Pia Tjelta, Bjørn Floberg, Kjersti Holmen, Per Christian Ellefsen, Nils Jørgen Kaalstad
• Manus: Per Schreiner