Anmeldelse av «Etter attantatet» av Yasmina Khadra (2005)

Når kjærligheten sprenges innenfra

Yasmina Khadra (psevdonymet til Mohammed Moulessehoul) har gjort det til sitt litterære prosjekt å utforske ekstrem vold innenfra. Ikke gjennom ideologi eller politiske programerklæringer, men gjennom menneskene som lever midt i konfliktene. I «Etter attentatet» tar han for seg Israel–Palestina-konflikten på en måte som er både personlig, smertefull og dypt urovekkende.

Amin Jaafari er palestiner, men også israelsk statsborger. Han er høyt utdannet, respektert kirurg ved et sykehus i Tel Aviv, fullt ut integrert i det israelske samfunnet. Sammen med sin kone Sihem lever han et komfortabelt liv i byens velstående strøk. De er barnløse, men lykkelige – eller i det minste tror Amin det.

En kveld forvandles alt. Etter en lang dag med operasjoner på ofre for et selvmordsattentat, blir Amin tilkalt til politistasjonen. Der får han beskjed om at selvmordsbomberen var hans egen kone. Det tar lang tid før erkjennelsen synker inn: kvinnen han elsket, levde sammen med og delte sitt liv med, har valgt å sprenge seg selv og en gruppe uskyldige barn i luften.

Sjokket utvikler seg raskt til en besettelse. Amin må forstå. Han må finne ut hvem Sihem egentlig var, og hva som drev henne til denne handlingen. Jakten på svar fører ham inn i de palestinske områdene, til mennesker og miljøer han selv har holdt avstand til, og som han ikke lenger kjenner igjen. Underveis mister han gradvis fotfestet, både i sitt eget selvbilde og i den verden han trodde han tilhørte.

«Etter attentatet» er en roman som nekter leseren enkle forklaringer. Khadra forsøker ikke å rettferdiggjøre terror, men han nekter også å demonisere i svart-hvitt. I stedet skildrer han en voldsspiral der tap, ydmykelse, okkupasjon og håpløshet langsomt bryter ned menneskelige grenser, også hos dem som tilsynelatende har «klart seg».

Det mest urovekkende ved romanen er nettopp dette: at Sihem ikke fremstilles som et monster, men som et menneske som har levd et parallelt indre liv utenfor ektemannens blikk. Boka stiller ubehagelige spørsmål om identitet, tilhørighet og illusjonen om å kunne stå utenfor en konflikt som gjennomtrenger alt.

Dette er en intens, mørk og fortvilet roman, der håpet synes å forvitre for hver side. Likevel er det nettopp i denne kompromissløsheten at bokas styrke ligger. Khadra skriver frem en tragedie der ingen vinner, og der kjærlighet, integrasjon og fornuft viser seg å være langt mer skjøre størrelser enn vi gjerne vil tro.

En dypt rystende bok og etter min mening en av Khadras sterkeste. Terningkast fem.

Originaltittel: L’Attentat
Utgitt første gang: 2005
Norsk utgave: 2008
Forlag: Gyldendal
Oversatt fra fransk: Ellen Huse Foucher
Antall sider: 221