Mafiaens Napoli
Den italienske regissøren Matteo Garrone har laget en av de mest realistiske mafiafilmene som er produsert de siste tiårene. Filmen bygger på Roberto Savianos oppsiktsvekkende bok om Camorraen i Napoli. Saviano, som opprinnelig er journalist og selv vokste opp i byen, levde i flere år med dødstrusler etter at boka utkom. Hendelsene bygger i det alt vesentlige på virkelige forhold.
Camorraen er en slags stat i staten, med sine helt egne regler. Dersom man først har kommet inn i organisasjonen, kommer man stort sett ikke levende ut av den. Organisasjonen befatter seg med narkotikahandel, våpensmugling, tekstilindustrien, bygningsbransjen og mye annet. Dens aktiviteter gjennomsyrer hele samfunnet.
Filmen følger flere personer hvis liv på ulike måter er vevd inn i Camorraens maktapparat.
I begynnelsen treffer vi to unge gutter som tror de kan operere på egen hånd, uten å velge side blant de rivaliserende gjengene som kjemper om makten i Napoli og omegn. Det skal de komme til å angre dyrt på.
Vi blir også vitne til den blomstrende virksomheten rundt håndtering av spesialavfall. Kundene betaler store summer for at giften skal behandles i henhold til lover og regler. Mafiaen tar begjærlig imot pengene, men dumper avfallet i det første og beste hullet de finner. Når vi vet at forekomsten av kreft og andre sykdommer er urovekkende høy i deler av området rundt Napoli som følge av miljøgifter som lekker ut i grunnvannet, er det vanskelig ikke å bli skremt.
Menneskeliv er ikke mye verdt, og det er ikke lov å tenke selv. Enten er man med klanen, eller så er man mot den. Lunkenhet eller manglende besluttsomhet kan koste livet. Her drepes det over en lav sko, og ingen er interessert i å finne ut om det var rett eller galt etterpå. Æreskodeksen er nådeløs. I løpet av de siste tiårene skal Camorraen ha stått bak flere tusen drap.
Filmen er både spennende og interessant. Skuespillerprestasjonene er glitrende, og det er utrolig befriende å se en film hvor de fleste fremstår som fullstendig autentiske. Det gir filmen en dokumentarisk nerve som gjør den ekstra troverdig.
«Gomorra» er ikke en mafiafilm som forsøker å romantisere den organiserte kriminaliteten. Tvert imot viser den et samfunn hvor vold, frykt og korrupsjon preger hverdagen. Nettopp derfor gjør den så sterkt inntrykk.
Fakta om filmen
Originaltittel: Gomorra
Innspilt: 2008
Nasjonalitet: Italia
Genre: Krim / drama
Spilletid: 137 minutter
Basert på: «Gomorra» av Roberto Saviano.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
