Anmeldelse av «Up in the air» regissert av Jason Reitman (2009)

På evig reise gjennom livet

Den canadiske regissøren Jason Reitman har en egen evne til å kombinere humor og alvor i filmer som sier noe vesentlig om samtiden. I «Up in the Air» tar han for seg et moderne arbeidsliv preget av effektivisering, nedbemanning og rotløshet, men også menneskers behov for tilhørighet og nærhet.

Ryan Bingham lever et liv de fleste av oss ville ha blitt utmattet av. Som profesjonell nedbemanningsekspert reiser han USA rundt for å si opp mennesker på vegne av selskaper som ikke ønsker å gjøre jobben selv.

Han er virkelig god på det. Gjennom mange år har han lært seg å lese mennesker på sekunder, håndtere sjokk, sinne og fortvilelse, og bevare roen uansett hvilke reaksjoner han møter. Han lever nærmest permanent på flyplasser, hoteller og i leiebiler, og ser på friheten fra familie og forpliktelser som sitt største privilegium.

Hans store mål her i livet er å oppnå ti millioner bonuspoeng hos flyselskapet. Det er snart ikke en eneste avkrok i USA han ikke har besøkt.

Rett før Ryan og kollegene hans blir innkalt til hovedkontoret, møter han Alex – en kvinne som lever et liv som ligner hans eget. Hun reiser nesten like mye som ham, og de to finner raskt tonen. Samtidig som de faller for hverandre, forsøker de begge å gi inntrykk av at forholdet ikke betyr så mye. De synkroniserer kalenderne sine, avtaler møter i ulike byer og sammenligner bonuskort og reisefordeler med en entusiasme som bare ekte reiseentusiaster kan forstå.

For første gang på lenge begynner Ryan å se for seg et annet liv. Derfor kommer det som et sjokk da sjefen hans forteller at selskapet skal endre hele arbeidsformen. Fremtidens oppsigelser skal foregå via videolink fra hovedkontoret. Mannen som har bygget hele sin identitet rundt livet på reisefot, står plutselig i fare for å miste selve grunnlaget for tilværelsen sin. Og som om ikke det er nok, begynner han også å stille spørsmål ved hvem Alex egentlig er.

«Up in the Air» kom rett etter finanskrisen i 2008 og fanger tidsånden på en bemerkelsesverdig måte. Filmen handler om mennesker som mister jobben, men også om mennesker som har gjort uavhengighet til et ideal. Ryan tror han har funnet oppskriften på et godt liv. Ingen forpliktelser. Ingen bånd. Ingen som kan skuffe ham. Men etter hvert stiller filmen spørsmålet om hvor lenge et menneske egentlig kan leve slik.

George Clooneys Ryan er både sjarmerende og ensom på samme tid. Bak den perfekte dressen og de velinnøvde replikkene skjuler det seg en mann som kanskje ikke er så fri som han selv tror. Jeg klarer selvfølgelig ikke å være helt objektiv når jeg skal vurdere en film med George Clooney. Særlig ikke når han er både barskere og mer sjarmerende enn på lenge. Og bare så det er sagt: Clooney spiller som vanlig helt glitrende.

Det som trakk noe ned for meg, var historien rundt den unge karrierekvinnen som skal revolusjonere selskapet. Maken til endimensjonal fremstilling av en ung, ambisiøs kvinne skal man lete lenge etter. Hun fremstår mest som en klisjé, og det irriterte meg mens jeg så filmen. Like fullt er dette en svært severdig og sjarmerende film som både underholder og gir rom for ettertanke. Og Clooney veier opp for mye.

  • Nasjonalitet: USA
  • Sjanger: Komedie / drama
  • Spilletid: 109 minutter
  • Skuespillere: George Clooney (Ryan Bingham), Vera Farmiga (Alex), Anna Kendrick (Natalie Keener), Jason Bateman, Danny McBride m.fl.
  • Basert på: Romanen «Up in the Air» av Walter Kirn
  • Utmerkelser: Seks Oscar-nominasjoner, blant annet for beste film, beste regi og beste mannlige hovedrolle.

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese