Når sannheten ligger i det usagte
Da jeg så denne filmen for rundt 20 år siden, opplevde jeg den først og fremst som sær og litt vanskelig å få tak på. Derfor var jeg spent på hvordan det ville være å se den igjen. Opplevelsen denne gangen var heldigvis en annen.
Ann fremstår som den perfekte hustruen. Vakker, kontrollert og tilsynelatende veltilpasset. Hun er gift med John, en mann som på overflaten har alt på stell, men som i realiteten lever et liv preget av løgner og utroskap. Ingenting er hellig for ham.
Ann selv strever med tvangstanker og går i terapi. Hun har et distansert forhold til egen kropp og seksualitet, og mangler interesse for sex.
Så kommer Graham til byen – Johns gamle studiekamerat.
Han er en stille og tilbaketrukket mann, tilsynelatende uten retning. John lar ham bo hos dem en periode. Det viser seg raskt at Graham bærer på noe som gjør ham annerledes: Han er impotent, og den eneste måten han klarer å nærme seg intimitet på, er gjennom samtaler.
Han intervjuer kvinner om deres seksualliv. Og han filmer det. Det er her filmen virkelig begynner.
Først er det Anns søster Cynthia som oppsøker ham. Hun er en kvinne som står i skarp kontrast til Ann. Hun er direkte, kroppslig og uten blygsel. Men etter hvert trekkes også Ann inn i dette merkelige universet.
Det som følger er ikke en historie om handling i tradisjonell forstand, men om forskyvninger. Små bevegelser som får store konsekvenser. Graham gjør i grunnen svært lite. Likevel er det han som utløser alt. Han fungerer som en katalysator. En som ved sin blotte tilstedeværelse får løgnene til å slå sprekker og sannheten til å sive frem.
Filmen er stram, nesten minimalistisk. Den lever i dialogene, i pausene, i alt det som ikke sies. Det er en film som krever noe av deg som seer, men som også gir mer tilbake når du møter den med litt mer erfaring i bagasjen.
Jeg likte den klart bedre nå enn den gang. Men komedie? Nei, det er ikke slik jeg opplever den.
- Produksjonsår: 1989
- Nasjonalitet: USA
- Sjanger: Drama
- Spilletid: ca. 100 minutter
- Skuespillere: James Spader, Andie MacDowell, Peter Gallagher, Laura San Giacomo
- Utmerkelser: Gullpalmen (Palme d’Or) ved Cannes Film Festival i 1989
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
