Levi Henriksen har skrevet flere bøker jeg har storkost meg med tidligere. Han er ofte god på stemning, miljø og et slags melankolsk utenforskap som kan være både sårt og treffende. Nettopp derfor hadde jeg også visse forventninger til «Like østenfor regnet«.
Etter å ha tatt kona på fersken i utroskap, bryter Simon brutalt med sitt gamle liv. Han forlater jobben som vellykket journalist og flytter til Skogli, en liten, fiktiv bygd utenfor Kongsvinger. Her tar han arbeid som postbud – et valg som gir ham tett kontakt med bygdas mennesker og deres liv, sorger og små gleder.
Blant dem er Ginny Bang, som Simon utvikler et håp om å komme nær. Etter hvert som handlingen skrider frem, avsløres det hvem mannen er som kona bedrar ham med, og det viser seg å være langt mer belastende enn et tilfeldig sidesprang. Dermed forstår vi også bedre Simons bitterhet, hans totale brudd med fortiden og behovet for å starte på nytt et sted der ingen kjenner ham.
Jeg ønsket å like denne boka mer enn jeg gjorde. For selv om utgangspunktet i seg selv kunne vært interessant, opplevde jeg historien som svært tynn. Konfliktene blir forutsigbare, og utviklingen mangler motstand og dybde. Det hele fremstår etter min oppfatning som vel banalt.
Jeg satt igjen med følelsen av at forfatteren har kokt suppe på en spiker. Stemning og miljøarbeid kan ikke alene bære en roman når selve historien ikke har nok substans. Sammenlignet med Henriksens tidligere bøker, der karakterene ofte oppleves levende og komplekse, blir dette blekt.
Jeg har hørt lydbokutgaven, lest av forfatteren selv. Det fungerte greit, men heller ikke opplesningen klarte å løfte materialet for meg. Tempoet og innlevelsen ble for jevnt, og det understreket snarere bokas mangel på dramatisk tyngde.
«Like østenfor regnet» er en roman om flukt, skuffelse og ønsket om å begynne på nytt. Men der andre romaner kan bruke dette som springbrett for noe større, blir denne stående i sin egen stillstand. Det er lite som virkelig utfordrer hovedpersonen – og dermed også leseren.
For meg fremstår boka som et svakere ledd i forfatterskapet. Den er ikke direkte dårlig skrevet, men den mangler nerve, kompleksitet og motstand. Resultatet er en historie som aldri helt tar av.
- Utgitt: 2008
- Forlag: Gyldendal (papirutgave) / Lydbokforlaget (lydbok)
- Lydbok: Opplest av forfatteren selv
- Spilletid: 8 t 13 min (278 sider)
