Anmeldelse av «Jentene fra Riyadh» av Rajaa Alsanea (2005)

Rajaa Alsanea vakte stor oppmerksomhet da denne romanen først kom ut. Med et friskt og uventet fortellergrep åpnet hun et vindu inn i unge kvinners liv i Saudi-Arabia, et samfunn som for mange utenforstående fremstår lukket og utilgjengelig. Boka ble både hyllet og kritisert, nettopp fordi den sa høyt det mange mente ikke burde sies.

Jeg-personen er en ung, saudiarabisk kvinne som ukentlig sender e-poster til et nettsted. I disse mailene forteller hun om venninnene sine og om deres håp, forelskelser, skuffelser og drømmer om kjærlighet. Én av historiene er også hennes egen, uten at hun avslører hvem hun er.

Gjennom disse venninnene får vi innblikk i hvilke muligheter og begrensninger kvinner i et strengt, muslimsk mannsdominert samfunn har når de forsøker å finne «den rette». Med et omfattende regelverk for hva som sømmer seg for kvinner, foregår kjærlighetsforholdene ofte i det skjulte. Det finnes rom for romantikk, men på oppløpssiden glipper den som oftest. Mennene forventes å følge familiens ønsker og gifte seg med kvinnen de blir tildelt, uavhengig av egne følelser.

Jeg leste boka med stor nysgjerrighet og interesse. Det er sjelden man får så åpne skildringer av kvinners liv i et samfunn som dette. Noen av skjebnene er dypt tragiske, andre mer håpefulle og lystige. Kontrasten til vestlige kvinners valgfrihet er slående og til tider smertefull.

Samtidig opplevde jeg at boka tidvis ble noe banal. Språket og situasjonene kan være enkle, nesten lettvinte. Men det veies opp av innblikket den gir. Mest av alt er dette en interessant bok, nettopp fordi den gir tilgang til erfaringer vi ellers sjelden møter i skjønnlitteraturen.

Et av bokas sterkeste grep er formen. Ved å fortelle historiene gjennom e-poster, og samtidig inkludere lesernes reaksjoner – som spenner fra støtte og gjenkjennelse til raseri og fordømmelse – får Alsanea frem et mangfold innenfor det saudiarabiske samfunnet. Dette bryter effektivt med vår vestlige tendens til å generalisere og se «de andre» som én homogen gruppe.

«Jentene fra Riyadh» er kanskje ikke stor litteratur i formell forstand, men den har en viktig funksjon. Den åpner samtaler, utfordrer forestillinger og minner oss om hvor ulikt liv kan leves, avhengig av kjønn, kultur og samfunnsstruktur.

  • Utgitt: 2005
  • Originaltittel: Banāt al-Riyāḍ
  • Utgitt på norsk: 2008
  • Forlag: Versal
  • Antall sider: 320

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese