Når et møte med fremmede forandrer alt
Den amerikanske regissøren Tom McCarthy har en egen evne til å fortelle lavmælte historier om mennesker som finner nye retninger i livet når de minst venter det. Med «The Visitor» skapte han en varm, humanistisk og dypt tankevekkende film som samtidig fungerer som en skarp kommentar til USAs innvandrings- og sikkerhetspolitikk etter terrorangrepene 11. september 2001.
Walter Vale er økonomiprofessor ved et universitet i Connecticut. Etter at kona døde, har han falt inn i et trivielt og følelsesløst hverdagsliv. Forelesningene går på rutine, interessen for faget synes å være borte, og dagene glir forbi uten at noe egentlig betyr særlig mye.
Da han motvillig sier ja til å representere en kollega på en konferanse i New York, aner han ikke at livet hans er i ferd med å endre seg.
Walter har en leilighet stående i byen. Ved ankomsten oppdager han til sin forskrekkelse at noen har leid den ut uten hans samtykke. I leiligheten bor det unge paret Tarek og Zainab, som begge tror de har inngått en lovlig leieavtale. De pakker raskt sammen sakene sine og gjør seg klare til å dra. Men Walter ombestemmer seg. Han inviterer dem til å bli boende hos ham inntil de finner et nytt sted å bo. Lite aner han da at verken Tarek eller Zainab har lovlig opphold i USA.
Tarek er musiker, og gjennom trommene sine finner han en vei inn til Walters stivnede hjerte. Det som begynner som en tilfeldig bekjentskap, utvikler seg gradvis til et nært vennskap. For første gang på mange år opplever Walter at han virkelig lever.
Så skjer det som forandrer alt. Under en rutinekontroll på undergrunnen blir Tarek arrestert av immigrasjonsmyndighetene. Plutselig befinner Walter seg midt i et system han tidligere knapt har tenkt over. Han engasjerer advokat, besøker Tarek i forvaring og hjelper Tareks mor når hun kommer til New York for å finne ut hva som har skjedd med sønnen. Samtidig begynner han å stille spørsmål ved både samfunnet rundt seg og det livet han selv lever.
Jeg opplevde denne filmen som meget sterk. Bakteppet er den paranoiaen som preget USA etter 11. september 2001. Mennesker fra enkelte deler av verden blir møtt med mistro og behandlet som potensielle terrorister. Ikke på grunn av noe de har gjort, men på grunn av hvem de er og hvor de kommer fra. Filmen viser konsekvensene av dette på en svært menneskelig måte.
I stedet for å diskutere politikk på et overordnet nivå, gir den ansikt til enkeltmennesker som rammes av systemet. Dermed blir problemstillingene langt vanskeligere å avfeie. For amerikanerne er dette nok en svært viktig film. Den utfordrer forestillinger og fordommer, samtidig som den minner oss om hvor mye vi kan lære når vi faktisk blir kjent med mennesker som er annerledes enn oss selv.
Jeg blir også optimistisk når en film som dette oppnår Oscar-nominasjoner og når ut til et bredt publikum.
- Produksjonsår: 2007
- Nasjonalitet: USA
- Sjanger: Drama
- Spilletid: 104 minutter
- Skuespillere: Richard Jenkins (Walter Vale), Haaz Sleiman (Tarek), Danai Gurira (Zainab), Hiam Abbass (Mouna)
- Utmerkelser: Richard Jenkins ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for sin innsats i filmen.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
