En film jeg virkelig ikke kan anbefale
Av og til kommer man over filmer som kanskje ikke er vellykkede, men som likevel har interessante kvaliteter. Og så finnes det filmer som etterlater en med spørsmålet: Hvordan kunne dette ende opp som en ferdig produksjon? For meg havnet «Sebastians verden» dessverre i den siste kategorien.
Historien følger Sebastian og den thailandske innvandreren Moon, to unge menn som tilsynelatende kommer fra vidt forskjellige verdener, men som deler drømmen om økonomisk frihet og et bedre liv.
Begge prostituerte seg for velstående homofile menn. Samtidig ser de muligheten til å tjene ekstra penger ved å rane kundene sine. Det som begynner som småkriminalitet, utvikler seg etter hvert til stadig mer risikable prosjekter. Spørsmålene filmen ønsker å stille er åpenbare: Hvor langt er mennesker villige til å gå for penger? Kan økonomisk suksess gi lykke? Og hva skjer når grådighet får styre valgene våre?
I teorien kunne dette ha blitt en interessant film. Problemet er at verken historien, karakterene eller dialogen oppleves troverdige. Figurene forblir overflatiske, og det er vanskelig å engasjere seg i skjebnene deres. Flere av rollefigurene fremstår mer som konstruksjoner enn som virkelige mennesker.
Det som irriterte meg aller mest, var imidlertid fortellerstemmen. Den er full av klisjeer og banaliteter, og i stedet for å tilføre filmen dybde blir den nærmest en belastning. Jeg satt stadig og ventet på at filmen skulle finne en retning eller et perspektiv som gjorde historien interessant. Det skjedde aldri.
Dette er noe av det verste makkverket jeg har sett innen norsk film på svært lenge. Skuespillerprestasjonene var ikke mye å skryte av, men aller verst var faktisk fortellerstemmen. Maken til oppsop av klisjeer skal man virkelig lete lenge etter. Og det er synd. For en gangs skyld møter vi nye ansikter på lerretet, men det hjelper dessverre svært lite når materialet de skal arbeide med er så svakt. Jeg fikk flere ganger assosiasjoner til «Dis – en kjærlighetshistorie», som lenge har vært en av mine personlige referanser når det gjelder norske filmkalkuner.
Flere ganger tok jeg meg selv i å spole fremover fordi jeg rett og slett ikke orket å bruke mer tid enn nødvendig på filmen. Hadde det ikke vært for tanken på å kunne gi den en rettferdig vurdering etter å ha sett den ferdig, ville jeg sannsynligvis ha gitt opp etter en halvtime.
Spar tiden og pengene. Styr unna. Jeg gir filmen terningkast to, og da føler jeg meg faktisk ganske generøs.
- Produksjonsår: 2010
- Nasjonalitet: Norge
- Sjanger: Drama
- Spilletid: 90 minutter
- Skuespillere: Andreas Wilson, Christian Strand, Camilla Malmquist Harket
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
