Banal kjærlighetshistorie
«The Ottoman Lieutenant» er en romantisk krigsfilm som legger handlingen til det osmanske riket under første verdenskrig. Ambisjonen er stor, både historisk og følelsesmessig, men for meg blir resultatet dessverre ganske middelmådig.
Regissør Joseph Ruben er først og fremst kjent for thrillere og mer rendyrkede sjangerfilmer. I «The Ottoman Lieutenant» beveger han seg inn i et historisk og politisk ladet terreng, der krig, koloniale maktforhold og det armenske folkemordet danner bakteppet. Det er et krevende stoff, og etter min mening lykkes filmen bare delvis med å håndtere tyngden i dette materialet.
Handlingen kretser rundt Lillie Rowe, eneste datter av et velstående amerikansk ektepar. Foreldrene har motvillig akseptert at hun har utdannet seg til sykepleier, i håp om at dette bare er et forbigående idealistisk prosjekt. Men Lillie vil mer. Hun drives av et sterkt engasjement og lar seg inspirere av legen Jude, som arbeider ved et avsidesliggende legesenter i det osmanske riket. Når hun får muligheten, reiser hun etter ham med bil, medisinsk utstyr og et oppriktig ønske om å gjøre en forskjell.
På reisen får hun følge av Ismail Veli, en løytnant i den tyrkiske hæren, som skal sørge for hennes sikkerhet. Underveis blir de overfalt av landeveisrøvere og mister både bilen og utstyret. Forkomne og utslitte når de til slutt frem til Jude og legesenteret i ødemarken.
Jude har sett for seg et liv med Lillie og forventer nærmest at hun skal bli hans kone. Men krig, nærhet og delte erfaringer endrer forutsetningene. Lillie forelsker seg i Ismail. Det er en kjærlighet som åpenbart er umulig, både politisk, kulturelt og historisk. I krig og kjærlighet er det som kjent få regler, men her er tragedien uunngåelig.
For meg er filmens største svakhet at den ikke våger å gi historien den tyngden den fortjener. Bakteppet, det vil si første verdenskrig i Tyrkia og det som i ettertid er blitt anerkjent som et folkemord på armenerne, burde vært langt tydeligere og mer sentralt. I stedet brukes disse dramatiske og alvorlige hendelsene mest som kulisser for en ganske konvensjonell romanse.
Persongalleriet fremstår for karikert. Lillie er den idealistiske, gode amerikaneren. Jude er den edle, men noe forutsigbare legen. Ismail er den ærekjære, tause offiseren. Skuespillerprestasjonene beveger seg sjelden over det jevne, og jeg savnet både nyanser og indre konflikt. Løsningene oppleves også for enkle, særlig sett opp mot de enorme historiske tragediene filmen berører.
Det gjør meg litt frustrert, for her lå det et langt mer interessant potensial. Verdenskrigen og overgrepene mot armenerne fortjener å bli behandlet med større alvor og kompleksitet enn det denne filmen makter. Når dette reduseres til bakgrunnsstøy for en kjærlighetshistorie som forblir temmelig banal, mister filmen mye av sin kraft.
Filmen fikk gjennomgående lunken mottakelse hos kritikere og skapte også debatt om sin fremstilling av historiske hendelser. Den har ikke markert seg med større priser, og mottakelsen bar preg av at mange opplevde tematikken som problematisk håndtert.
- Innspilt: 2017
- Nasjonalitet: USA
- Medvirkende: Hera Hilmar (Lillie Rowe), Michiel Huisman (Ismail Veli), Oscar Isaac (Jude) m.fl.
- Spilletid: ca. 106 minutter
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
