Anmeldelse av «Ordets makt» regissert av Yvan Attal (2017)

Når ord kan såre – og forandre

I denne franske filmen møter vi Neila Salah, en ung fransk-arabisk kvinne fra en beskjeden bakgrunn, som har kommet inn på jusstudiet. Hun drømmer om å bli jurist, men møter raskt en verden der både de sosiale kodene og forventningene er fremmede for henne.

Neila, spilt av Camélia Jordana, skiller seg ut blant medstudentene. Hun er ikke kledd som dem, hun beveger seg ikke med den samme selvfølgeligheten, og hun forstår ikke alltid de uskrevne reglene som gjelder. Alt dette blir raskt lagt merke til av foreleseren Pierre Mazard, spilt av Daniel Auteuil.

Mazard er en mann som ikke legger bånd på seg. Han fremstår som både arrogant, fordomsfull og til tider direkte rasistisk. Fra podiet retter han nådeløse og nedlatende kommentarer mot Neila, riktignok pakket inn som generaliseringer om arabiske innvandrere i Frankrike, men likevel så konkrete at det ikke er til å misforstå hvem de rammer.

Situasjonen eskalerer når studentene begynner å filme ham med mobiltelefonene sine. Klagen når universitetsledelsen, og dekanen griper inn. Som en slags sanksjon blir Mazard pålagt å veilede Neila frem mot en retorikkonkurranse.

Det er her filmen virkelig begynner.

For det som først fremstår som et tvunget og konfliktfylt samarbeid, utvikler seg gradvis til noe mer sammensatt. Forholdet mellom de to endrer seg, langsomt og uten store fakter. Gjennom arbeidet med retorikk og argumentasjon utfordres ikke bare Neila, men også Mazard selv.

Filmen utforsker dermed hvordan holdninger kan endres, ikke gjennom moralske formaninger, men gjennom møter mellom mennesker. Samtidig stiller den spørsmål ved fordommer, klasse og tilhørighet i et moderne fransk samfunn.

Skuespillerprestasjonene er gjennomgående sterke. Camélia Jordana gir Neila både styrke og sårbarhet, mens Daniel Auteuil er svært overbevisende som den skarpe, men også etter hvert mer nyanserte Mazard.

Dette er en film med en tematikk som fortsatt er høyst aktuell. Den tar opp spørsmål som ikke har enkle svar, og gjør det på en måte som både engasjerer og utfordrer.

For meg var dette en film jeg likte godt. Den rommer både alvor og humor, og den viser hvordan ord kan brukes til å bryte ned, men også til å bygge opp.

Anbefales!

  • Originaltittel: Le Brio
  • Regissør: Yvan Attal
  • Produksjonsår: 2017
  • Spilletid: 1 time og 34 minutter
  • Nasjonalitet: Frankrike
  • Hovedroller: Camélia Jordana, Daniel Auteuil
  • Sjanger: Drama
  • Tema: Retorikk, fordommer, klasse og identitet

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese