Et fascinerende kunstnerportrett
Min interesse for Ryuichi Sakamoto går helt tilbake til 1983. Den gangen hørte jeg nemlig et av de vakreste musikkstykkene jeg noen gang hadde hørt – «Forbidden Colours«. Stykket er en del av filmmusikken til «Merry Christmas, Mr. Lawrence«, en film jeg siden har sett flere ganger.
«Merry Christmas, Mr. Lawrence» foregår under andre verdenskrig og utspiller seg på Java, der et uvanlig forhold oppstår mellom en krigsfange, spilt av David Bowie, og den japanske kommandanten, spilt av Sakamoto selv. Musikken – særlig «Forbidden Colours» – har fulgt meg helt siden den gang.
Gjennom dette stykket fikk Sakamoto sitt internasjonale gjennombrudd. Senere har han komponert musikk til en lang rekke filmer, og når man ser gjennom merittlisten hans, blir det tydelig hvor stor innflytelse han har hatt på moderne filmmusikk.
Sakamoto er imidlertid langt mer enn en komponist. Han er også pianist, sanger, skuespiller, plateprodusent og politisk aktivist. I dokumentaren «Coda» får vi et nært innblikk i både kunstneren og mennesket.
Filmen følger ham i en periode der livet hans tar en ny vending. I 2014 fikk han diagnosen kreft, noe som naturlig nok preget både livet og arbeidet hans. Samtidig fortsetter han å arbeide med musikk og å engasjere seg politisk.
Et viktig tema i filmen er hans sterke engasjement mot atomkraft og atomvåpen, et engasjement som særlig ble aktualisert etter Fukushima-ulykken i 2011. Naturkatastrofen – jordskjelv og tsunami – og den påfølgende atomulykken gjorde et dypt inntrykk på ham og mange andre i Japan.
«Ryuichi Sakamoto: Coda» er en stille og ettertenksom dokumentar. Den forsøker ikke å lage et spektakulært portrett av en berømt kunstner. I stedet følger den Sakamoto i arbeid, i refleksjon og i møte med verden rundt seg.
Vi får et innblikk i hvordan han arbeider med musikken sin. Inspirasjonen kan komme fra naturen, fra lyder i omgivelsene, fra mønstre som gjentar seg. Han lytter, registrerer og forsøker å omforme lydene til musikk.
Denne prosessen er fascinerende å følge.
Filmen viser også en kunstner som stadig søker nye uttrykk, selv etter flere tiår i internasjonal toppklasse. Det er noe nysgjerrig og åpent ved måten Sakamoto møter verden på.
Samtidig rommer dokumentaren en sårbar side. Kreftsykdommen og refleksjonene rundt liv og tid gir filmen en ekstra tyngde. Det er ikke bare et portrett av en komponist, men av et menneske som reflekterer over hva kunst og liv egentlig betyr.
Resultatet er et rørende og nært kunstnerportrett.
Filmen er kanskje mest interessant for dem som allerede er opptatt av musikk eller japansk kultur. Samtidig tror jeg mange vil oppleve at den åpner nye perspektiver – både på musikk og på Japan.
For meg fremstår «Coda» som et vakkert og tankevekkende portrett av en kunstner som fortsatt setter spor.
Jeg anbefaler den varmt.
- År: 2017 (lansert internasjonalt i 2018)
- Regi: Stephen Nomura Schible
- Medvirkende: Ryuichi Sakamoto
- Nasjonalitet: Japan / USA
- Sjanger: Dokumentar
- Språk: Japansk og engelsk
- Spilletid: ca. 102 minutter
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
