Rystende kortfilm om sorg og tap
(Jeg skrev denne filmanmeldelsen våren 2024.)
Den britiske kortfilmen «The After» ble nominert til Oscar for beste kortfilm i 2024, men nådde ikke helt opp i den harde konkurransen. Nå ligger den tilgjengelig på Netflix der den kan ses gratis. Jeg anbefaler virkelig å sette av de 18 minuttene filmen varer.
Filmen er regissert av Misan Harriman – mest kjent som fotograf og samfunnsdebattant – og markerer hans debut som filmregissør. I hovedrollen finner vi David Oyelowo (Selma, A United Kingdom), som leverer en stillferdig, men knusende tolkning av en mann i dyp sorg.
Vi møter Dayo, en travel forretningsmann og stolt far, som til tross for tidspress følger datteren til en danseopptreden. Han ombestemmer seg i siste liten, etter å ha sett hvor mye det betyr for datteren at han er til stede. Idet de treffer moren (kona hans), må han ta en viktig telefon og trekker seg til side. Fra avstand blir han plutselig vitne til et ufattelig mareritt: Datteren knivstikkes vilkårlig av en ukjent mann, faller over rekkverket på en bro og havner i veibanen. I et øyeblikk av desperasjon kaster moren seg etter henne, og begge dør foran Dayos øyne.
Det neste vi ser, er et helt annet liv: Dayo arbeider som taxisjåfør, åpenbart redusert til en eksistens i sorgens skygge. Han observerer hverdagslivet til passasjerene sine – mennesker som krangler, babler, haster, og tar ting for gitt. En dag stiger en familie inn i bilen som minner sterkt om den han selv mistet. Foreldrene krangler høylytt om bagateller, og etter at de forlater bilen, bryter Dayo sammen. Han legger seg ned på asfalten og hulker ukontrollert – ute av stand til å bære sin indre smerte lenger.
«The After» er en visuelt sober og emosjonelt intens film som forsøker å vise hvor altoppslukende og lammende sorg kan være. David Oyelowo spiller med en stoisk tilstedeværelse, og filmen bygger opp det emosjonelle klimakset med stor tilbakeholdenhet.
Samtidig er filmen kanskje for tydelig i sitt budskap. Den lar lite være igjen for seeren å tolke eller oppdage på egen hånd. Alt er så overtydelig – den perfekte datteren, den meningsløse volden, kontrasten til hverdagslivets trivialiteter – at det hele tipper over i det symbolske, uten de små nyansene som ofte gjør slike fortellinger virkningsfulle i det lange løp.
Likevel er «The After» en sterk og tankevekkende kortfilm, som minner oss om hvor raskt alt kan endre seg – og hvor viktig det er å ta vare på de nære ting mens vi har dem. Ikke la bagateller og ubetydelige konflikter overskygge det som virkelig betyr noe.
En kortfilm som gjør inntrykk – selv om den ikke etterlater rom for så mange spørsmål. Absolutt severdig!
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
