Intimt familiedrama
(Jeg skrev denne filmanmeldelsen i 2024.)
«Midtsommernatt» er en norsk-svensk miniserie fra 2024, skapt og regissert av Per‑Olav Sørensen-
Til tross for at produksjonssted ikke er eksplisitt oppgitt, er handlingen tydelig lagt til et svensk sommerhusmiljø – og det visuelle uttrykket bærer preg av felles norsk-svensk estetikk og nordisk natur.
Gjennom de fem episodene i denne miniserien utspiller festen seg som en familiemiddag fra helvetet, men på den mest gjenkjennelige måten. Carinas bror dukker opp med en 30 år yngre kjæreste; en mann som lever i fest og sang, en kvinne som lengter etter en skikkelig familie. Søskens misunnelse sprer seg, og de voksne barna – gamle ekser, utroskap, økonomiske spenninger – kommer til overflaten i en deilig, kaotisk miks. Innimellom finnes alvorlige øyeblikk: en datter som har vokst opp med psykisk syk mor, en brud og brudgom som må rydde opp fortid før de går videre, og en far (Johannes) som sliter med sin store sorg: kona vil skilles.
Serien lykkes fordi den lar oss se både humoren og smertene, men uten å bagatellisere det ene eller det andre. Midtsommer´n er en femdelt studie i hvordan gamle familier kan fungere som minefelt: ett for kjært ord, en gammel hemmelighet som røpes – og fasaden raser. Men den viser også at det finnes håp i tilgivelse. Når Caroline endelig sier «unnskyld», og noen ganger «jeg elsker deg», blir det frigjørende for alle.
Det beste med serien er hvor ærlig og gjenkjennelig den er: «det er noe i alle familier». Små kameler må svelges, men å bli sett og hørt er likevel det helt avgjørende for å reparere sårene.
Selv koste jeg meg med serien. Kvaliteten er gjennomgående høy: skuespill, manuskript, tidskoloritt og følelsesmessig realisme. Det er en liten perle med stor innlevelse.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
