
Shantaram – eventyrlig rømlingdrama i Bombays gater
(Jeg skrev denne filmanmeldelsen våren 2024.)
TV-serien «Shantaram» er basert på Gregory David Roberts’ selvbiografiske roman med samme navn, og ble spilt inn i Australia, Thailand og India i perioden 2019–2022. Serien hadde premiere på Apple TV+ høsten 2022, og består foreløpig av én sesong med 12 episoder. Regien er delt mellom flere, deriblant Iain B. MacDonald og Bharat Nalluri, og hovedrollen som Lin besettes av Charlie Hunnam (kjent fra bl.a. «Sons of Anarchy«).
Jeg ble veldig glad da jeg kom over «Shantaram» på Apple TV. Romanen har stått ulest i bokhylla mi i flere år – antakelig fordi den fremsto som en typisk underholdningsroman, og dermed havnet lenger ned på leselista. Men samtidig har jeg lenge hørt mye godt om boka, og det var derfor fristende å begynne med serieversjonen. Jeg trodde først at serien skulle være avsluttet med én sesong, men ble møtt av en solid cliffhanger i siste episode. Må innrømme at det skuffet meg litt.
Serien handler i grove trekk om Lin, en australsk mann dømt for væpnet ran, som klarer å rømme fra et høysikkerhetsfengsel. Han tar seg til Bombay på falskt pass, i håp om å forsvinne i mengden. Men Bombay er alt annet enn enkel å forsvinne i. Snart vikles han inn i det lokale livet i slummen, hvor han får både nye venner og mektige fiender.
Lin er streetsmart og godt likt, og får etter hvert plass som «doktor» i et provisorisk helseprosjekt i slummen. Her gir han medisinsk hjelp til fattige, til tross for at han verken er utdannet lege eller har tilgang til annet enn enkle midler. Samtidig trekkes han stadig dypere inn i en underverden av rivaliserende mafiaer, korrupte politifolk og livsfarlige allianser. Etiske dilemmaer og lojalitetstester står i kø. Hvem kan han egentlig stole på?
Det jeg liker med serien, er at vi får se flere sider av slumlivet, både det mørke og brutale, og det hjertevarme og solidariske. Til forskjell fra filmer som «Salaam Bombay» og «Slumdog Millionaire«, som ofte fokuserer på elendighet og undertrykking, tegner «Shantaram» et mer nyansert og delvis optimistisk bilde: her er fellesskap og omsorg blant de fattigste. Folk deler det lille de har, og bygger liv og kjærlighet tross alt.
Selvfølgelig blir vi heller ikke spart for korrupsjon, politivold, prostitusjon og et helsesystem som ikke fungerer for fattigfolk. Det er i møte med dette at Lin virkelig viser hvem han er. Han er godhjertet og modig, og risikerer sitt eget liv for å hjelpe andre. Og det skal han få igjen for når det virkelig smeller i Bombay.
Jeg ble også glad for å se Shubham Saraf i rollen som Prahbu, Lins beste venn og uoffisielle veiviser i byen. Han er en uforglemmelig karakter, full av sjarm og varme, og får meg til å tenke på «En passende ung mann«, hvor Saraf også spilte en viktig rolle. Sånne forbindelser mellom filmer og serier liker jeg godt!
Alt i alt er dette en av de mest engasjerende seriene jeg har sett på en stund. Historien er fengende, miljøskildringene er fargerike og troverdige, og karakterene har dybde. Men jeg håper inderlig at det kommer en sesong 2. Det ville vært uforløst å la det hele bli med den cliffhangeren …
Serien anbefales!
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.







