Pyromandrama basert på virkelige hendelser
Jeg gikk inn i denne serien med både nysgjerrighet og skepsis. «Smoke» (som skal være inspirert av podcasten Firebug) handler om en pyroman og et etterforskningsteam. Men hvem er det egentlig som tenner på hus og butikker? Handler det om hevn? Er det personlig? Eller er bare tilfeldigheter med hensyn til hvem som blir offer? Hva er motivet?
Tidlig følger vi pyromanen Freddy, en ganske mislykket fyr som jobber på et gatekjøkken og sjelden blir sett og enda mindre verdsatt. Samtidig følger vi etterforskningsteamet som består av Dave, en tidligere brannmann som nå er pyrotekniker (spilt av Taron Egerton), og Michelle (Jurnee Smollett), en politidetektiv som stadig stiller spørsmål om er det flere som setter fyr på bygninger i byen? Og hva med Dave´s egen fortid, hans krimbok som aldri blir utgitt fordi både karakterene og plottet er for banalt beskrevet?
Vi blir dratt inn i en labyrint: to seriepyromaner setter fyr på ulike steder, trolig for å stresse nødetatenes kapasitet. Dette er en taktikk som antyder innsikt i interne styrker og svakheter. Et tydelig motiv eller sammenheng virker fraværende. Det er i alle fall ikke uten videre mulig å se noe mønster.
Vi følger Freddy mer enn teamet til tider. Mylderet av spor er så uoversiktlig at det kan føles rotete til tider, men dramaet som utspiller seg er også svært intenst.
David og Michelle plages av sine egne demoner. Hans mislykkede bokprosjekt og hennes fortid og hemmelige affærer gjør deres etterforskning like mye til et indre drama som en kriminalgåte. Dette speiler seriens egentlige styrke. Den er mer karakterdrevet enn plutselig action-krim.
Filmingen og kameraføringen er virkelig noe for seg selv. Serien leker med flammene som metafor for indre konflikt, skyld og løgn. De praktiske effektene gir en opplevelse av rå realisme.
Like fullt kjente jeg på at serien ikke fenget meg 100 %. Dette skyldtes nok at handling var veldig springende, og underveis lurte jeg virkelig på hva serien egentlig ønsket å fortelle. Men så ønsket jeg jo å få vite hva som lå bak det hele, og det gjorde at jeg valgte å se samtlige episoder. Desto større var skuffelsen da siste episode endte med en cliff‑hanger. Vi fikk altså ikke vite svarene …
Jeg vil uansett konkludere med at «Smoke» har noe spesielt: stemningen, de praktiske – og ekte – flammeeffektene, og de dypt splittede karakterene. Kanskje var dette hele poenget? Freddy er nok den mest interessante karakteren i serien, mens etterforskningsduoen til tider føles mer springende enn stram. Når finalen ender nærmest i løse lufta, er det fort gjort å tenke: «Hvorfor skal jeg gidde å se sesong 2?»
Samtidig er det noen skuespillerprestasjoner som går rett under huden, og filmtekniske scener som sitter lenge i kroppen. Det opplevdes som magi i enkelte scener.
Avslutningsvis kan jeg nevne at serien, som hadde premiere på Apple TV+ tidligere i sommer, er inspirert av virkelige hendelser rundt pyromanen John Leonard Orr, som var en tidligere brannmann som begikk brannkriminalitet. Det er da vi skjønner at det er «noe» med Dave, selv om vi ikke får noen konkrete bevis for dette i sesong 1.
