Når snøen faller og noen forsvinner
Jo Nesbø har med «Snømannen» levert en av de mest intense bøkene i serien om etterforsker Harry Hole. Dette er krim i det virkelig mørke og urovekkende hjørnet.
Flere gifte kvinner har forsvunnet gjennom årene. Ingen lik. Ingen forklaring. Når også Birte Becker blir borte, begynner politiet – med Harry Hole i spissen – å se et mønster. Forsvinningene har skjedd rett etter første snefall. Og utenfor hjemmene deres har det stått en snømann.
Er det en seriemorder som er på ferde?
Morderen får raskt kallenavnet «Snømannen», og jakten på ham fører leseren fra spor til spor, fra mistanke til mistanke. Hver gang saken synes å være oppklart, åpner det seg nye lag. Nesbø leker med leseren. Han gir oss tilsynelatende løsninger, bare for å rive dem bort igjen.
Snømannen blir etter hvert uhyggelig nærværende, også i kretsen rundt Harry Hole selv. Avstanden mellom etterforsker og morder krymper. Det gjør også tryggheten.
Dette er en åndeløst spennende bok. Jeg opplevde den som både uhyggelig og nervepirrende, med en intensitet som nesten ikke gir rom for pauser. Snømannen som symbol er enkel, men desto mer virkningsfull.
Lydbokutgaven løftes ytterligere av Dennis Storhøi, som leser med sterk innlevelse og et temperament som passer perfekt til det mørke universet.
«Snømannen» kombinerer det klassiske seriemorderplottet med psykologisk dybde og komplekse relasjoner. Nesbø bygger lag på lag, og tematiserer både skyld, svik og menneskets evne til å leve dobbeltliv.
En av de mest spennende krimbøkene jeg har lest. Intens, gjennomarbeidet og urovekkende helt til siste side.
Utgitt: 2007
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 15 t 50 min.
