Andre bok i Millenium-trilogien
Da jeg leste denne boka, var det omtrent et år siden jeg hadde lest «Menn som hater kvinner«. Likevel tok det ikke lang tid før jeg var tilbake i universet til Stieg Larsson.
Her er det Lisbeth Salander som står i sentrum, og denne gangen er hun virkelig ute i hardt vær.
Etter et lengre opphold i utlandet, der hun på finurlig vis har sikret seg økonomisk uavhengighet, vender Lisbeth tilbake til Stockholm. Hun etablerer seg under dekknavn, i sin sedvanlige isolerte stil.
Samtidig følger vi Mikael Blomkvist og redaksjonen i Millennium, som arbeider med avsløringer om menneskehandel. Flere høytstående personer – politikere, politifolk og samfunnstopper – skal navngis som kunder i et omfattende prostitusjonsnettverk.
Så skjer det som ikke skal skje: journalistene Dag Svensson og Mia Bergman, som står bak avsløringene, blir funnet drept. Kort tid etter blir også advokat Bjurmann – Lisbeth Salanders verge – funnet død.
Alle spor peker mot Lisbeth.
Politiet setter i gang en massiv jakt. Mediene kaster seg over saken, og lekkasjene fra politiet bidrar til å tegne et ensidig og demoniserende bilde av henne. Hun fremstilles som farlig og ustabil – nærmest et monster.
I denne boka kommer vi nærmere Lisbeth enn tidligere. Vi får innsikt i hennes fortid, hennes logikk, hennes sårbarhet og hennes kompromissløse rettferdighetssans.
Jeg opplevde starten som noe langtekkelig. Det var vel mange detaljer som virket perifere. Men etter hvert strammet fortellingen seg til. Tempoet økte, og spenningen ble nærmest uutholdelig.
Mot slutten var det rett og slett umulig å legge boka fra seg.
En sterk og intens oppfølger som utdyper karakterene og øker innsatsen betraktelig. Etter siste side gledet jeg meg oppriktig til tredje bind – «Luftslottet som sprengtes«.
- Originaltittel: Flickan som lekte med elden
- Utgitt i Sverige: 2006
- Utgitt på norsk: 2007
- Forlag (norsk utgave): Lydbokforlaget
- Oversetter: Elisabeth Bjørnson
- Serie: Millennium-trilogien (bind 2)
- Spilletid: 21 t 18 min.
