Anmeldelse av «Jeg har betjent kongen av England» av Bohumil Hrabal (1973)

Bohumil Hrabal er en av Tsjekkias mest særpregede og elskede forfattere, kjent for sin blanding av burlesk humor, melankoli og et språk som flyter i lange, nesten endeløse setninger. Han skriver om små mennesker med store drømmer, ofte fanget i historiens brutale vendinger, og gjør det med en absurd livsglede som står i kontrast til tidens politiske realiteter.

Vi befinner oss i det tidligere Tsjekkoslovakia og følger hovedpersonens karriere i hotellbransjen – fra pikkolo til hotelldirektør. Drømmen er enkel og grenseløs: rikdom og makt. Han vil bli noen. Og han lykkes, i hvert fall for en stund. Ikke bare eier han sitt eget hotell, han kan også servere med gullbestikk til 400 gjester – et bilde på overflod og selvbekreftelse.

Når Praha okkuperes og kommunismen etter hvert setter sitt preg på samfunnet, kommer hovedpersonens grenseløse begjær i direkte konflikt med den nye ideologien. Det går, som ventet, galt. Alt han har bygget opp, glipper mellom fingrene på ham, og han står igjen ribbet både økonomisk og sosialt.

Dette er en svært spesiell bok. Fortellingen er absurd, surrealistisk og full av pussige, ofte groteske episoder. Språket er krevende: setningene er lange som et ondt år, og det gjorde lesingen tung til tider. Likevel – og kanskje nettopp derfor – lot jeg meg aldri friste til å legge boka fra meg.

For midt i det språklige overskuddet og de tilsynelatende endeløse tankerekker, finnes det en fortellerglede og en humor som er helt uimotståelig. Den ene merkelige hendelsen avløser den andre, og det er umulig å forutsi hvor Hrabal vil ta oss videre.

«Jeg har betjent kongen av England» kan leses som en satirisk roman om grådighet, klasse og illusjonen om sosial mobilitet. Samtidig er det en fortelling om hvordan historien – i form av okkupasjon og ideologiske skifter – brutalt kan overstyre individuelle ambisjoner.

Hrabal dømmer ikke hovedpersonen. Han lar ham snarere utlevere seg selv, gjennom et språk som er like grenseløst som hans begjær. Det gjør romanen både morsom, ubehagelig og dypt menneskelig.

Dette er ikke en bok for den utålmodige leser, men for den som gir seg hen, venter det rikelig med belønning.

  • Utgitt på tsjekkisk: 1973
  • Originaltittel: Obsluhoval jsem anglického krále
  • Utgitt på norsk: 2002
  • Forlag: Cappelen Damm

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese