
Når et menneske våger å fortelle sin historie
Noen ganger leser jeg en anmeldelse som gjør at jeg umiddelbart vet at dette må jeg få med meg. Slik var det da jeg leste Helle Riis’ begeistrede omtale i lokalavisen Varden av «(Ferdige)Drømmer» under PIT – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, i regi av Grenland Friteater. Dagen etter premieren satt jeg i salen selv.
Første gang jeg opplevde Marija Bliznac på scenen, var på Karjolen for noen år siden, kort tid etter at hun hadde vunnet Norgesmesterskapet i slampoesi. Allerede den gangen gjorde hun inntrykk. Hun hadde en egen evne til å fylle rommet med ordene sine. Derfor var forventningene høye da jeg satte meg ned for å se hennes første store teaterforestilling.
«(Ferdige)Drømmer» er i stor grad Marijas egen historie. Historien om krig, flukt, familie, tap, kjærlighet, tilfeldigheter og om veien til Norge. Det som gjør sterkest inntrykk, er hvor usminket og ærlig dette fortelles. Hun legger ikke lokk på de vanskelige periodene i livet. Opp- og nedturene får stå side om side. Ingenting virker polert eller tilrettelagt for å gjøre fortellingen mer behagelig enn den faktisk er.
Forestillingen beveger seg mellom flere uttrykk. Her er fortelling, musikk, humor, poesi og slampoesi. Nettopp blandingen av sjangere gir forestillingen en egen energi. Når Bliznac går inn i slampoesien, skjer det noe med rommet. Ordene får rytme og kraft, og man skjønner hvorfor hun har markert seg så sterkt på denne arenaen.
Det mest imponerende er likevel at hun bærer hele forestillingen alene. I over en time står hun på scenen og holder publikums oppmerksomhet fanget. Det krever både mot, scenisk tilstedeværelse og betydelig talent.
Jeg satt igjen med følelsen av å ha møtt et menneske som våger å være både sterkt og sårbart på samme tid. Det er en sjelden kombinasjon. Kanskje er det også derfor forestillingen treffer så godt.
Jeg håper virkelig at «(Ferdige)Drømmer» får et liv langt utenfor Grenland. Marija Bliznac fortjener et stort publikum. Hun er et sjeldent talent, og denne forestillingen viser hvorfor.




